Det er ikke bare mennesker som overforbruker naturressurser. En ny studie viser at det kan forklare svingningene vi opplever hos lemen her i nord.
Søte, sinte og til tider ekstremt mange. Lemen er kjent for så mangt, men særlig for de regelmessige svingningene i antall med topper hvert tredje til fjerde år. En kar som var barn på 1960-tallet kan fortelle at de konkurrerte om å komme seg lengst ved å hoppe fra ett flatkjørt lemen til det neste i et av toppårene. Med slike mengder er det kanskje ikke så rart at fenomenet har gitt opphav til flere teorier om hvorfor vi får disse toppene, før antallet deretter fullstendig krasjer så det knapt er en lemen å finne i årene etter?
Nå har en gruppe forskere samlet og gått gjennom historiske data fra mellom 1977-2017 fra Iešjávri på Finnmarksvidda, og funnet støtte for den snart 80 år gamle teorien til Olavi Kalela.
– Dataene støtter ideen om at syklusene er forårsaket av at lemen overforbruker beiteplantene sine, slik at lemenpopulasjonen krasjer, forteller NINA-forsker Katariina E.M. Vuorinen, som er en av forskerne bak studien som nylig ble publisert i Ecography.
Teorien sier at i næringsfattige fjell- og tundraområder vokser det rett og slett ikke nok planter til å opprettholde et høyt nok antall byttedyr til å opprettholde et høyt nok antall rovdyr til å kontrollere lemen. Rask vekst i bestandene fører til overbeiting på sommeren, slik at det blir for lite mat til vinteren og vi får en brå kollaps av populasjonen. Rovdyr og -fugler ser kun ut til å spille en begrenset rolle i å regulere disse syklusene i disse områdene, i motsetning til i mer produktive områder, hvor rovdyr har større påvirkning på smågnagere.
Lemen på massevandring er ingen myte
– Studien vår bekrefter også at lemen har en sterk tendens til å migrere i toppår. Det øker sjansen deres for å overleve når de har spist opp all maten i et område, forteller Vuorinen.
Denne overlevelsesstrategien har ført til at vi i blant støter på nærmest usannsynlige fortellinger, som den naturhistorikeren Duppa Croth fortalte om en båtkaptein som etter sigende skulle ha brukt femten minutter på å seile forbi et stort flak av lemen i Trondheimsfjorden.
Vuorinen forteller at lemen ser ganske dårlig, og at de derfor kanskje ikke helt ser hva de begir seg ut på når de legger på svøm i store vann. Men dersom all maten er spist opp, kan det uansett være deres eneste sjanse til å overleve og spre genene videre – selv om det er stor sjanse for at de bokstavelig talt tar seg vann over hodet.
Hva skjer med lemensyklusene når klimaet endrer seg?
I nyhetssaken «Mus og lemen er motoren i fjellet» fra tidligere i februar kan vi lese om at mildere vintre skaper utfordringer for lemen i nord. Lemen er spesielt sårbare for mildværsperioder på vinteren. Milde perioder skaper islag i snøen, som gjør at lemen ikke kommer til vegetasjonen under snøen. Etter en mild vinter kan derfor et forventet toppår utebli, eller toppene bli lavere. På lengre sikt kan også planteveksten og konkurranseforholdene endres.
– Så selv om vi har en forklaring på hva som har forårsaket de historiske lemensyklusene, er det mye som er usikkert rundt lemensyklusene i framtida, sier Vuorinen.
Les mer: Norwegian lemmings, Lemmus lemmus: a case for a strong herbivore–plant interaction
Lytt også til den ferske podkastepisoden «Lemen er fjellets hjerte»!
Kontakt: Katariina Elsa Maria Vuorinen