Villrein, elg og hjort på og rundt Hardangervidda og nordre deler av Setesdal villreinområde skal merkes med GPS-sendere. Hensikten er å kartlegge hvordan hjortevilt bruker områdene, blant annet som grunnlag for å redusere risikoen for spredning av skrantesjuke.
For første gang skal villrein, elg og hjort merkes i samme geografiske område. Hensikten er å finne ut hvordan hjortevilt bruker arealene på og rundt Hardangervidda og i Setesdal. Foto: Olav Strand, NINA
– Hovedmålet er å få fram ny kunnskap om hvordan hjortedyr bruker disse arealene. Det kan bidra til å redusere risikoen både for at klassisk smittsom skrantesjuke sprer seg geografisk, og at sykdommen smitter videre til elg og hjort, sier seniorforsker Christer Moe Rolandsen i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han leder prosjektet som NINA gjennomfører på oppdrag fra Miljødirektoratet.
Prosjektet kom i stand etter at det ble funnet klassisk skrantesjuke hos en villreinbukk på Hardangervidda i september i fjor. Hardangervidda er Norges største villreinområde, og myndighetene ønsker mer kunnskap for å kunne forvalte bestanden best mulig i den situasjonen som har oppstått.
50 villrein, 40 elg og 30 hjort skal merkes, og av disse skal det henholdsvis være inntil 30 bukk, inntil 15 okser og inntil 10 bukk. 94 prosent av alle merkede villrein har vært simler, og ingen bukker er merket på Hardangervidda. Derfor vet forskerne lite om bukkenes arealbruk.
Forsker på overlapp og bevegelser
Dette er første gang villrein, elg og hjort merkes i samme geografiske område. Hensikten er blant annet å se hvordan de ulike artene overlapper hverandre i bruken av arealene.
– Vi vil få et bedre grunnlag for å vurdere faren for at skrantesjuke skal smitte mellom artene. Trolig er det mest overlapp i arealbruken på våren og gjennom sommeren, forteller Rolandsen.
Merkingen vil også gi bedre oversikt over flokkene av villrein på Hardangervidda og i Setesdal, hvor det særlig er bukker som kan benytte arealer i begge villreinområdene. Merkingen vil styrke overvåkingen av bestandene, og myndighetene kan eventuelt bruke denne kunnskapen til å begrense bevegelser av villrein mellom områdene slik situasjonen er etter funnet av skrantesjuke på Hardangervidda. Bedre oversikt over villreinflokkene kan også gi bedre tellinger av villreinbestandene, og dermed et mer presist grunnlag for blant annet å fastsette fellingskvoter til jakta og en sikrere beregning av smitteforekomst.
– Neste år kan det også bli aktuelt å merke ungdyr som på vinteren er ca. ni måneder gamle. Hensikten er å undersøke graden av utvandring hos yngre individer, opplyser Rolandsen.
Verdifullt også for andre prosjekter
Merkeprosjektet gir også en mulighet til å ta prøver som vil gi verdifull informasjon om hjorteviltbestandene, og bidra til utvikling av bedre metoder for å avdekke sykdom. Dette kan for eksempel være å prøve metoder for å teste skrantesjuke på levende dyr, undersøke for bakterier som kan forårsake fotråte, og undersøkelser som gir kunnskap om genetikk, og om innvollsparasitter og andre sykdomsfremkallende organismer. Blant annet skal det tas vevsprøver, blodprøver, hårprøver og møkkprøver av alle dyr som merkes.
Arbeidet med merking starter i vinter, og merkingen av hjort gjøres i samarbeid med NIBIO. Det er gjennomført informasjons- og dialogmøte med kommunene, villreinutvalgene og villreinnemndene. I løpet av prosjektet legges det opp til flere slike møter for å presentere resultater fra prosjektet.
Kontakt: Christer Moe Rolandsen
Les mer om skrantesjuke på Hjorteviltportalen
Les om overvåkingsprogrammet for hjortevilt