Hvilke holdninger har folk til natur og miljø, og hvordan endrer de seg? Et nytt verktøy gjør oss i stand til å svare mye mer presist på dette enn tidligere.
Kunnskap om befolkningens holdninger til naturen er avgjørende for å løse miljøutfordringene vi står overfor. Men de gamle metodene som har vært brukt for å måle miljøholdninger fanger ikke dagens virkelighet, konkluderte forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) med.
De utviklet derfor likeså godt sin egen metode til bruk i spørreundersøkelser, som de har kalt NINA-skalaen.
– Den skal fange opp kompleksiteten i miljøholdninger bedre, og forhåpentligvis bli en internasjonal standard vi kan bruke til å følge med på hvordan holdningene endres over lengre tid, sier seniorforsker Bjørn Kaltenborn, som har ledet utviklingen av metoden.
Ikke lenger svart-hvitt
– Tidligere var folk enten for miljøet, eller for å bruke miljøet, sier Kaltenborn.
Slik er det ikke lenger. Den nye skalaen speiler derfor dagens mangfold av miljøholdninger.
Skalaen er laget i to versjoner. Kortversjonen inneholder 21 spørsmål, eller påstander som deltakerne skal si seg mer eller mindre enige i. Disse spenner over sju ulike dimensjoner: ansvar, offentlige regulering, naturverdier, ville dyrs rettigheter, økonomi, teknologi og bruk og vern. Den lengste versjonen har 52 påstander i de samme dimensjonene. I de fleste tilfeller vil det være mest aktuelt å bruke kortversjonen, men i noen sammenhenger vil den lengste versjonen egne seg best, og denne gir noe sterkere statistisk sikkerhet.
– Det er laget flere hundre miljøholdningsskalaer, men bare noen få av dem er brukt flere ganger, fortsetter han.
Etter flere år med pilotstudier, intervjuer, ekspertgrupper og statistisk bearbeiding er skalaen klar til bruk, og forskerne har allerede testet den i en håndfull prosjekter.
Nå håper de at NINA-skalaen vil bli tatt bredt i bruk, og at vi etter hvert kan få lange tidsserier som viser hvordan miljøholdninger endrer seg over tid. En viktig oppgave blir dessuten å bruke NINA-skalaen i undersøkelser som dekker NINAs konkrete arbeidsområder for bedre å forstå hvordan ulike miljøtemaer er påvirket av mer generelle holdninger i befolkningen.
Behov for kunnskap om miljøholdninger
Miljøholdninger er nokså stabile over tid. Det handler om hva slags verdenssyn folk har, ikke kjappe holdninger i enkeltsaker. Holdningene sier noe om hvordan folk forholder seg til miljøet og hvordan de involverer seg i det som skjer i samfunnet.
Kjennskap til holdninger og verdier knyttet til miljøet er nøkkelkomponenter for å øke folks involvering i miljøpolitiske beslutninger. Offentlige forvaltningsetater har dessuten stort behov for kunnskap om miljøholdninger. Det gir dem blant annet bedre innsikt i hva som er drivere for miljø- og klimaendringer og hva som er forutsetninger for mer bærekraftig atferd.
Les rapporten: The NINA Scale – A New Approach to Measuring Environmental Attitudes
Kontakt: Bjørn Kaltenborn