Mindre enn én prosent av skog som både er rik på viktige miljøverdier og har høy sannsynlighet for å bli hogd, er sikret ved vern. Dette er et av resultatene i en ny rapport der forskere fra NINA og NMBU har sett på hva som kan skje dersom vi øker hogsten med 50% fra dagens nivå.
Norsk skogpolitikk har som mål å øke avvirkningen betydelig innenfor rammen av et bærekraftig økonomisk skogbruk. Det er foreslått at avvirkningen kan økes fra dagens 10 mill. m3 til 15 mill. m3 tømmer årlig, uten å gi vesentlige negative effekter på naturmangfoldet. En slik økning vil enten medføre at større deler av dagens skogbruksmark faktisk tas i bruk til skogsdrift, eller at driften intensiveres på dagens skogbruksarealer.
Hvordan vil dette påvirke skogen, dens økologiske prosesser og artsmangfoldet? Forskere fra NINA og NMBU har oppsummert hvor en framtidig avvirkning mest sannsynlig vil finne sted, og har ut fra dette vurdert i hvilken grad slik avvirkning vil berøre viktige miljøverdier, og om dette tilsier at skogvernet eller omfanget av miljøhensyn i skogbruket bør økes.
Hvor står tømmeret og hvor befinner miljøverdiene seg, og hva må gjøres for å redusere skadelige miljøeffekter av økt hogst?
Hvor er det mest tømmer å hogge?
For å svare på dette har forskerne sammenstilt informasjon som finnes i ulike rapporter.
Det er ikke uten grunn at det sentrale Østlandet regnes som de typiske skogstrøkene: Hele 66% av tilgjengelig tømmervolum finnes nettopp her.
Den lite lønnsomme skogen befinner seg i hovedsak vestpå og nordenfjells. Nesten halvparten av skogen her krever i dag spesielle driftsformer dersom tømmeret skal høstes. Det betyr taubanedrift eller gravehogst (en hogstform der en gravemaskin graver driftsveier i sikksakk opp bratte lier). Litt framover i tid vil mer lett-tilgjengelig skog blir hogstmoden også i disse regionene.
Hvor er miljøverdiene?
I rapporten så forskerne på to former for miljøverdier basert på et stort datasett fra mer enn 9400 feltflater i Landsskogtakseringen.
For det første hvor feltregistrantene har funnet ‘viktige livsmiljøer’ for arter. Dette er tilsvarende metodikk som skogbruket benytter når de leter etter biologisk viktige områder i skogen. For det andre så forskerne på andel biologisk gammel skog, som enkelt sagt er skog som er godt over vanlig hogstmodenhetsalder på stedet.
Det viser seg å være størst andel viktige livsmiljøer i skog vest på Østlandet samt Nordenfjells. Skogens alder, produksjonsevne (bonitet) og høyde over havet er alle med på å øke andelen viktige livsmiljøer.
Når det gjelder Biologisk gammel skog, dekker den størst andel av skog utenom Vestlandet, særlig i skrinn, høyereliggende granskog. Det er likevel registrert flest rødlistearter i skog for fylkene rundt Oslofjorden.
Hvor overlapper høy hogstsannsynlighet med høy miljøverdi?
Forskerne har brukt en modell fra forskere på NIBIO for å regne ut hvor det er størst sannsynlighet for hogst Modellen er basert på data fra Landsskogtakseringen over hvor hogst faktisk skjer.
–Det viser seg at det særlig er nordafjells at høy hogst-sannsynlighet faller sammen med høy andel skog med miljøverdier, sier forskningssjef Erik Framstad, en av forfatterne bak studiet.
Er miljøverdiene ivaretatt i dag?
Bare én prosent av skogen med miljøverdier og høy hogstsannsynlighet ligger innenfor vernede områder, viser studiet.
–Dette tilsier behov for økt vern, sier Framstad.
Forskerne fant også at andelen skog med viktige livsmiljø er like høy i villmarkspreget skog, altså skog som ligger langt fra vei, som i skogen vi har vernet.
–Dersom det skal satses på økt hogst, er det vesentlig at man sikrer naturverdiene i villmarksskog og annen skog som ikke har opplevd moderne hogst, sier Anne Sverdrup-Thygeson, vitenskapelig rådgiver i NINA og professor i biologi på NMBU. Hun er medforfatter for rapporten.
–Vanlige miljøhensyn slik det praktiseres ved ordinær hogst, er ikke nok om vi ønsker å beholde den høye andelen livsmiljøer i villmarksskogen. Vi ser at ordinær skog bare har halvparten så høy andel livsmiljøer som villmarksskogen. Det er rimelig å anta at vi vil få tilsvarende andel livsmiljøer dersom slik skog hogges med dagens miljøhensyn.
Det er heller ikke slik at offentlig skogvern er overflødig fordi «skogen verner seg selv», slik det i blant sies. Skog som er ulønnsom å hogge med dagens tømmerpriser og subsidier, såkalte «nullområder», har ikke særlig mye høyere andel av viktige livsmiljø enn lønnsom skog, og lik andel biologisk gammel skog. Omfanget av nullområder er dessuten sensitivt for endringer i markedet og støtteordninger.
Vil det være behov for økte hensyn?
Dagens skogområder med særlig verdi for naturmangfoldet kan grovt sett deles i to hovedtyper; gammel, naturskogspreget skog med lite påvirkning i nyere tid og skog med spesielle naturgitte forhold.
Noen områder er fremdeles forholdsvis lite påvirket av moderne skogbruk og har derfor stor verdi for biologisk mangfold. Vi kan kalle slik skog naturskog. I dag finner vi naturskog mest i høyereliggende områder og på mindre produktiv mark. Mange av dem ligger i villmarkspreget skog nordafjells, men det finnes rester av skog som aldri har blitt flatehogd over hele skog-Norge. Slik skog har stor betydning for sikring av biologisk mangfold i norsk skog.
En rapport fra Norsk institutt for skog og landskap, nå NIBIO, påpeker det samme: 75% av skogen har allerede vært hogd en gang med åpne hogstformer, oftest flatehogst, og den lille resten med naturskogspreget skog som kun har opplevd plukkhogst, minsker hurtig. Hogst av gjenværende rester av naturskog som resultat av en betydelig økt avvirkning «kan få betydelige negative konsekvenser for et stort antall sjeldne vedlevende sopper», sies det der. Det er fordi sammensetning og struktur er ulik en moderne kulturskog som avvirkes med flatehogst hvert 80.-100. år. Det er derfor et stort behov for vern av gammel skog som så langt har unngått flatehogst.
Andre skogområder kan være betydelig påvirket, men likevel ha store naturverdier knyttet til spesielle forhold som høy produktivitet eller spesielt varmt eller fuktig klima. Ofte finnes slike områder som små rester i lavlandet, nærmere folketette områder. Dersom hogsten skal økes, kan presset mot slike fragmenter øke, og det er behov for sikring og noen steder også aktive skjøtselstiltak for å bevare naturverdiene her.
Dagens miljøhensyn ved slutthogst er skalert til et landskap der store arealer skog ikke hogges «etter boka». Dersom avvirkningen skal økes betydelig, vil det også være behov for å styrke og øke oppfølgingen av skogbrukets miljøhensyn. Det gjelder også miljøhensyn ved drift i bratt terreng, der sikring mot naturskade som erosjon og skred vil være enda viktigere i et framtidig endret klima.
Skog er mer enn tømmer
Skog skal tilfredsstille mange behov: Sikre ressurser til bioøkonomien, fungere som karbonsluk og karbonlager i en klimasammenheng, sikre leveområder til over halvparten av Norges arter inkludert halvparten av de rødlistede artene, være en viktig arena for friluftsliv, samt levere en mengde andre økosystemtjenester som rent vann og jorddannelse. De siste tiårene har vi sett et økende fokus på alle de andre naturgodene fra skogen.
En studie av hva folk er villige til å betale for skogvern, viser at folk flest verdsetter slikt vern mer enn det offentliges kostnader ved vernet. Dette kan illustrere at befolkningen ønsker at vi tar bedre vare på skogens naturmangfold og muligheter for friluftsliv - ikke minst der ordinær skogsdrift er lite lønnsomt i dag eller der skogens naturverdier er store, men sjeldne.
Kilder:
Kontakt:
Anne Sverdrup-Thygeson, NINA og NMBU, anne.sverdrup-thygeson@nmbu.no
Erik Framstad, NINA, erik.framstad@nina.no