Fotballøkka gror igjen, den lokale skiløypa snør ned og barna kjøres til sentrale anlegg for organisert trening. – Barna taper uformelle møteplasser og arenaer for egenstyrt leik. Dagens barn blir ikke fortrolig med nærmiljønaturen som foreldrene og besteforeldrene, sier stipendiat Margrete Skår.
Barns bruk av naturen der de bor har endret seg mye de siste 30 årene. Det viser en case-studie fra Brumunddal, som bygger på voksnes minner om egen barndom og deres observasjoner av egne og andres barn i dag. Tidligere var mye av barnas hverdag preget av opphold i natur, gjennom transport, plikter og leik. Radiusen for opphold ut fra hjemmet økte i takt med alder og ferdigheter. Barn i dag er ikke generelt fysisk inaktive, men deres tid er mer organisert og styrt av voksne enn før. Fysiske aktiviteter foregår i stor utstrekning i idrettsanlegg, ofte så langt hjemmefra at det krever transport. Eksempler på denne utviklingen er at mange små fotballøkker gror igjen, mens barna i stedet trener organisert, innenfor et visst tidsrom og med voksne til stede. På samme vis er mange lokale skiløyper erstattet av større skianlegg lenger vekk, der barna fraktes av voksne til organiserte arrangementer. På denne måten taper barn uformelle møteplasser og arenaer for egenstyrt leik i nærmiljønaturen, og de blir ikke fortrolige med nærmiljønaturen som foreldrene og besteforeldrene.
Studien peker på tre hovedkarakteristikker ved barns hverdagsliv med konsekvenser for bruk av naturen i nærmiljøet. For det første tilbringer norske barn økende tid i institusjoner, der naturbruken er planlagt og voksenstyrt. For det andre har tilgangen til data og dataspill blitt allmenn, og mange barn bruker mye tid foran skjermen. For det tredje er også fritiden blitt stadig mer organisert for mange barn. Dette er en utvikling som er kjent også i andre vestlige land, men som er spesielt interessant når det også skjer i et land med sterke naturbrukstradisjoner, og i et tettsted med god tilgang på naturområder i nærmiljøet.
Utviklingen som synliggjøres bør ha konsekvenser for prioriteringer i planlegging og forvaltning av nærmiljø, både rundt skoler, barnehager og der barna bor. Et fokus på barns hverdagsfriluftsliv forutsetter større offentlig satsing for å skape attraktive uteområder – og ikke minst for å forhindre nedbygging av eksisterende grøntområder.
Studien er del av en 4-årig studie om bruk og opplevelse av nærmiljønatur som avsluttes i 2009.
Margrete Skår er stipendiat tilknyttet Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), og har sit daglige virke på NINAs kontor på Lillehammer.
Kontaktperson i NINA: Margrete Skår