En ny studie viser at viltkamera er et godt alternativ til dagens snøbaserte overvåking av gauper i områder med lite snø. Viltkameraene er også en ny måte å studere gaupe og andre pattedyr uten at forskere trenger å fange og merke dyrene med GPS-halsbånd.
Det synes å være liten tvil om at vi går inn i en framtid med kortere snøsesong over store deler av landet. Dette skaper utfordringer for rovviltforvaltningen som hver vinter trenger tall på hvor mange gaupefamilier vi har i Norge.
? Mange lokale brukergrupper har etterlyst alternativer til dagens metoder i overvåkingen av gaupe. Vi har derfor testet om viltkamera kan være et alternativ til snøsporing, forteller Odden, forsker i NINA.
Følger gaupene med 300 viltkameraer
Gjennom det skandinaviske gaupeprosjektet, Scandlynx, har forskerne de siste fem årene prøvd ut viltkamera som et alternativ til dagens snøbaserte gaupeovervåking. I samarbeid med Norges jeger- og fiskerforbund og andre lokale krefter satte forskerne ut nesten 300 viltkamera i tre utvalgte studieområder på Østlandet; Akershus og Østfold, Vestfold med tilgrensende områder i nabofylkene og Oppland.
? Viltkameraene er satt opp på vilttråkk og andre steder der man lokalt vet at gaupene ferdes. Kameraene tar bilde når en sensor detekterer en forskjell i varme og bevegelse mellom dyret og bakgrunnen, forklarer Odden. Vi henter inn tillatelse fra grunneier før viltkamera settes opp, og alle kamera innrettes slik at eventuelle personer som blir fotografert vanskelig lar seg identifisere. Skulle vi likevel få bilder av folk, vil disse umiddelbart bli slettet.
Arbeidet med utsetting og kontroll av kameraene har blitt gjennomført av studenter, lokale jegere og andre lokale naturinteresserte. Og ifølge Odden er involvering av lokale folk i oppsett og drift av viltkamera en viktig ressurs, og utvilsomt konfliktdempende.
Viltkamera gir flere observasjoner
– Vi så at viltkameraene øker antall observasjoner av familiegrupper i områdene, noe som vil bedre presisjonen på estimatene sier Odden.
I studieområdet i Akershus og Østfold ble en stor del av familiegruppene kun registrert med viltkamera. I de to andre studieområdene var det bedre snøforhold, og her ble alle registrerte familiegrupper også funnet med tradisjonelle snøbaserte metoder.
Identifiserer gauper på flekkene
De snøbaserte metodene gir kun et tall på minimum antall familiegrupper, dvs. hunngauper med unger. Ved å studere viltkamerabildene kan forskerne skille gaupene fra hverandre gjennom flekkmønsteret i pelsen.
– Vi kan dermed beregne det totale antall gauper i et område ved hjelp av fangst-gjenfangst-statistikk, og ikke minst få et mål på usikkerheten i våre estimater, sier Odden.
Fanger opp gauper med sender
Scandlynx har i tillegg fulgt ni gauper med GPS-halsbånd innenfor studieområdene fra 2010 til 2015. Alle merkede gauper ble fanget opp av viltkameraene. Hunngaupene ble i gjennomsnitt fotografert ti ganger per år, mens hanngaupene i gjennomsnitt ble fotografert 27 ganger.
– Det bekrefter at viltkamera er et godt alternativ, sier Odden.
Overvåker hele naturen
– Viltkameraene representerer en ny måte å studere både gaupe og andre viltarter i økosystemene uten at forskere må fange og merke dyrene med GPS-halsbånd. Viltkamera kan bli et av viltforskingens viktigste hjelpemidler i årene som kommer, sier Odden.
Han påpeker at det i framtiden vil være behov for å utvikle metoden til bruk i langtidsstudier av demografiske parametere hos gaupe, atferdsstudier, habitatseleksjon, effekter av menneskelig forstyrrelse og samspill med andre arter.
I løpet av studieperioden fikk forskerne mer enn 40 000 observasjoner av andre arter i Sørøst-Norge, og forskerne vil nå evaluere hvilket potensial viltkameraene har som et verktøy til å studere og overvåke flere arter i skogen.
– Metoden kan ha potensial til å la oss studere storskala bestandsutvikling hos andre viltarter, som villsvin, store og små rovdyr og hjortevilt avslutter Odden.
I studieområdet i Akershus og Østfold identifiserte forskerne fra 2 til 8 voksne gauper hver vinter siden 2010, og tettheten av gauper gikk ned fra 2,0 og 2,9 gauper per 1000 km2 de første to årene til 1,3, 0,6 og 0,4 gauper per 1000 km2 de siste tre vintrene.
Les rapporten:
Odden, J. 2015. Bruk av viltkamera i overvåking av gaupe - Et pilotstudie i tre områder på Østlandet - NINA Rapport 1216. 54 s.
Kontakt:
John Odden, seniorforsker i NINA