Det er viktig for påskebilla (Apalus bimaculatus) å være på plass før villsilkebiene kommer på vingene i april slik at billelarvene kan finne sin vert i tide.
Påskebilla, Apalus bimaculatus fra Busund på Ringerike i Buskerud 26.mars 2012. Foto: Frode Ødegaard/NINA.
Skrevet av insektforsker Frode Ødegaard, først publisert på bloggen beetlebee.me
Endelig er feltsesongen i gang og årets første art, påskebilla, Apalus bimaculatus, er på plass i sandtakene på Østlandet. Dette er kanskje den aller tidligste billearten som kryper fram om våren. Allerede fra begynnelsen av mars, mens snøen ennå ligger, kan de første dyrene observeres. De lever et kort og hektisk liv og i midten av april er sesongen ferdig. Påskebilla med sin karakteristisk gule farge med to svarte prikker, tilhører plasterbillene (Meloeidae) og er nær beslektet med oljebillene (Meloe spp.). Denne billefamilien lever parasittisk, noe som er svært uvanlig blant billene. Og vertene er ville bier.
Påskebillas tidlige opptreden skyldes at den er tilpasset til aktivitetsperioden til sin vert, vårsilkebia, Colletes cunicularius. Vårsilkebia er en ganske vanlig art som hekker i sandtak og andre sandområder spredt på Øst- og Sørlandet. Den finnes også på sandstrender langs kysten. Påskebilla finnes imidlertid bare der det er store og stabile bestand med vårsilkebier. Den har sannsynligvis dårlig spredningsevne, noe som er en medvirkende årsak til at den er vurdert som nær truet (NT) på rødlista.
Død hunn av Apalus bimaculatus, liggende i sanda. Eggene klekkes i bakkroppen til mora etter at hun er død og larvene krabber ut av det beskyttende skallet. Foto: Frode Ødegaard / NINA. Det er viktig for påskebilla å være på plass før biene kommer på vingene i april slik at billelarvene er klare til å finne seg sin vert i tide. Påskebilla må nemlig først pare seg og modne eggene sine. Imidlertid dør hunnen før eggene legges og klekkes. Den døde hunnen ligger da i en sandgrop mens eggene klekkes inni den oppsvulmete bakkroppen og de små larvene gjør seg klar til å krype ut av det beskyttenede kroppsskallet til mora. Ut kravler de bevegelige triungulinlarvene (larver med tre klør). Disse lukter seg fram til reirplassene med vårsilkebier og kryper inn i hullene i sanda der de blir møtt av et dekket bord. Den spiser både nistepakka med pollen og nektar som var tiltenkt bielarvene og bie-eggene eller larvene hvis de har klekt.
Tidligere var påskebilla ansett som ytterst sjelden i Norge, men det har naturlig nok vist seg at den har vært sterkt oversett på grunn av at den er ferdig før entomologene har funnet frem håven. I dag er den kjent fra nesten 20 lokaliteter først og fremst fra sandtak rundt Oslofjorden og litt inn i landet, nord til Jevnaker i Oppland. Langs kysten er den kjent fra Hvaler, Tjøme, Jomfruland og Lista.