Det er fortsatt målbare nivåer av radioaktivt i cesium i ville planter i flere fjellområder i Norge. Mens nivåene har avtatt i moser og lav, er røsslyng blant artene med mest radioaktivitet.
NINA har fulgt nivåene av radioaktivt cesium i utvalgte plantearter i norske fjellområder fra tidlig på 1990-tallet. I flere fjellområder er det fortsatt målbare nivåer. Foto: Signe Nybø / NINA.
Etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 fikk flere områder i Norge store nedfall av radioaktivt cesium (Cs-137). Cs-137 har en halveringstid på 30 år, og det er derfor interessant å overvåke hvordan dette stoffet oppfører seg i naturen over tid. Forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) har overvåket nivåene av radioaktivt cesium i planter fra tidlig på 90-tallet og fram til i dag ved flere lokaliteter. Slik overvåkning er viktig for å opprettholde god beredskap.
– Vi har fulgt nivåene av radioaktivt cesium i utvalgte plantearter – både moser, lav og karplanter. Flere av plantene er viktige beiteplanter for småvilt, rein og sau. Vi ser at det på flere av våre lokaliteter fremdeles er relativt høye verdier av radioaktivt cesium tilstede i jordsmonn og planter, 30 år etter Tsjernobyl-ulykken, forteller forskningssjef Signe Nybø som leder prosjektet.
Sammen med NINA-forsker Lise Tingstad står hun bak en rapport som viser resultatene fra NINAs overvåkning fra en rekke lokaliteter. Syv lokaliteter inngår i «Program for overvåking av radioaktiv forurensning i norske landområder og ferskvannssystemer», og fra disse rapporteres de nyeste resultatene fra 2013-2018. Fra to lokaliteter ved Dørålen i Rondane og Knutshø på Dovrefjell rapporteres det fra en lengre periode, fra 1991 til 2019. I tillegg vises resultatene fra en undersøkelse av jord og planter på rabb og snøleie ved Knutshø på Dovrefjell utført i perioden 1987-1990, som ble gjentatt i 2015.
Høye verdier i Børgefjell
Det er radioaktivt cesium tilstede i jord og planter på alle de overvåkningslokalitetene.
– Vi ser at det er stor forskjell mellom lokalitetene på ulike steder i landet. Særlig i Børgefjell i Nordland er verdiene opp til 25 ganger høyere enn på andre lokalitetene, forteller Lise Tingstad.
Hun påpeker at det gjennomsnittlige nivået av radioaktivt cesium som er målt ligger mellom 20 og 300 bq/kg tørrvekt, bortsett fra i Børgefjell.
– Dette er altså ikke i seg selv et farlig høyt nivå av radioaktivitet/stråling, men samtidig et nivå som kan ha betydning for beitedyr i utvalgte områder, sier hun.
Radioaktiviteten har avtatt på Dovre og i Rondane
På Dovre og i Rondane har nivået av radioaktivt cesium avtatt over tid, men det er i dag stor variasjon mellom arter og lokaliteter.
– Variasjonen i opptaket av radioaktivt cesium kan skyldes ulik mengde nedfall i utgangspunktet, forskjeller i jordsmonn og ulik påvirkning fra for eksempel sur nedbør. Dette påvirker nemlig hvor tilgjengelig radioaktivt cesium er for opptak i planter, forklarer Tingstad.
Hun fortsetter:
– I tillegg har artene forskjellige egenskaper som gjør at de tar opp mer eller mindre av det tilgjengelige cesiumet i jorda. Dette ønsker vi å forske videre på for å forstå bedre.
Avtar lite i vedplanter
Lav- og mosearter hadde høye verdier da tidsserien startet, men verdiene i disse artsgruppene avtok raskt over tid. For urter, gras og busker, derimot, var nivåene lavere ved målingenes start, men de har ikke avtatt med samme hastighet som for lav og moser.
At det var lavere nivå i karplanter når målingene startet har trolig sammenheng med at karplantene på mange av lokalitetene ikke hadde utviklet grønne blader da nedfallet skjedde 28.april. Dermed ble ikke det radioaktive nedfallet avsatt på utsiden av plantene tatt opp slik det ble i moser og lav. Moser og lav har ikke røtter, og har derfor et mer direkte opptak fra vann og luft. Karplantene kan i motsetning til moser og lav aktivt ta opp Cs-137 fra jorda via røttene, og dermed fortsette opptaket i lang tid.
– I 2018 er nivåene av radioaktivt cesium likevel i samme størrelsesorden i både lav, moser og karplanter, med unntak av enkelte vedplanter som røsslyng, som i dag har nesten like høye verdier som ved målingenes start, sier Tingstad.
Mer radioaktivitet i nye skudd – dårlig for beitedyr
Målinger av gamle og nye skudd av samme plante viser at Cs-137 kan transporteres innad i plantene.
– Nye skudd har gjerne høyere nivå av Cs-137 enn eldre deler av planten. Dette kan ha betydning for overføringen til beitedyr, som gjerne foretrekker unge skudd, avslutter Tingstad.
Les mer: NINA Rapport 1739: Radioaktiv forurensning i ville planter.
Kontakt: Prosjektleder Signe Nybø