News

 

Redder hubro fra grilling

Published on: 25. November 2011
Author: Oddmund Rønning

Forskere fra NINA og SINTEF er i ferd med å løse en miljømessig uheldig sak for nettselskapene. Samtidig kan de fjerne en av årsakene til strømutfall.

Redder hubro fra grilling
En hubro setter seg på en nyutviklet sittepinne på en stolpetravers i Lurøy kommune i Nordland. Den nyutviklede sittepinnen bidrar til å redde livet til mange hubroer. Foto: viltkamera, J.O. Gjershaug/NINA

Foruroligende mange hubroer blir hvert år grillet når de slår seg ned i stolper i distribusjonsnettet. Denne store uglen, som er rødlistet i Norge, har et vingespenn som gjør at det veldig lett oppstår kortslutning mellom fasene og jordslutning i stolpene. Denne såkalte elektrokusjonen betyr en sikker død for hubroen.

Løsning presentert for Bonn-konvensjonen

Problemet kan begrenses betydelig med en ny sittepinne for montering på stolpetraverser. Denne er utviklet av forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) og SINTEF i samarbeid med EL-tjeneste AS gjennom prosjektet OPTIPOL i forskningssentret CEDREN.

OPTIPOLs prosjektleder Kjetil Bevanger i NINA, presenterte problemstillingen og sittepinnen på et side-event under Bonn-konvensjonens partsmøte i Bergen torsdag 24. november. Statssekretær Heidi Sørensen ledet arrangementet.

Ny løsning

– Tidligere løsninger har bl.a. basert seg på å dekke til linene i opphengspunktene, men det har vist seg at dette øker korrosjonen på linene, sier forsker Steinar Refsnæs hos SINTEF Energi AS.

– Korrosjon på kraftledningsmateriell er et stort problem langs kysten, der man finner det mest korrosive miljøet. En amerikansk løsning har vært å montere sittepinner på toppen av stolpene, men det har vist seg at ekskrementene fører til krypstrøm og ytterligere risiko for grilling.


Nytt design

Basert på teknologisk og biologisk kunnskap har forskerne designet den nye sittepinnen. Hos Rødøy-Lurøy Kraftverk i Nordland har de montert opphøyde sittepinner som en forlengelse av stolpetraversen på noen utvalgte stolper. Samtidig er det montert såkalte sitteavvisere, elementer med pigger som hindrer hubroen i å slå seg ned på de uønskede områdene på selve traversen.

Området er valgt med omhu, Lurøy har Europas tetteste populasjon av hubro. Resultatene så langt har vært svært lovende. – Vi er godt fornøyd med resultatene av testene så langt, sier avdelingsleder Terje Sagvik hos kraftselskapet. Han understreker at de tidligere ikke så på elektrokusjon av fugler som et stort miljøproblem, men innser at de bør iverksette tiltak der det er praktisk mulig, om det har en dokumentert effekt.

– For oss representerer risikoen for strømutfall et tyngre argument. Vi har ikke mange slike i året, men en kortslutning genererer mye støy på linja selv om vi ikke får et utfall, sier han. Det kan være kritisk, så lenge mye utstyr både i hjemmene og i næringslivet er sårbart for støy på nettet.

Rødlistet

Fagkonsulent Ingar Jostein Øyen hos Norsk Ornitologisk Forening understreker at hubroen er en rødlistet art i Norge, det vil si at den står i fare for å bli utryddet. – Vi har gjennomført fire år av et femårig prosjekt der vi teller og kartlegger hubrobestanden. Så langt kan det se ut som om det er rundt 600 par igjen i Norge, sier Øyen.

Han ønsker alle tiltak som kan redusere en unødvendig fugledød velkommen. – Vi har et spesielt ansvar på Sleneset på Lurøy, siden det har Europas tetteste populasjon av hubroer, understreker han.

Den nye sittepinnen kan bli kommersielt tilgjengelig allerede neste år, om de forestående testene forløper positivt.

Sittepinnen er utviklet av Refsnæs på SINTEF Energi AS, Jan Ove Gjershaug og andre forskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA), i samarbeid med Knut Iversen ved EL-tjeneste AS. Dette er muliggjort gjennom samarbeidet i forskningssenteret CEDREN innenfor prosjektet OPTIPOL som tar opp en rekke miljøutfordringer i tilknytning til kraftledninger.

 

Tekst: Atle Abelsen, frilansjournalist for CEDREN 

 

Mer om OPTIPOL:

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: