Sanddyner er viktige leveområder for flere truede arter og betyr mye for samfunnet. I en ny rapport foreslår forskere tiltak for å ta vare på denne sårbare naturtypen.
Sanddyner har høy verdi både for naturmangfoldet og for samfunnet som bruker områdene. Forskere foreslår tiltak for å ta vare på denne naturtypen. Foto: Marianne Evju, NINA
– Sanddyner har høy verdi for naturmangfoldet og for samfunnet som bruker områdene, for eksempel til friluftsliv eller beite. De bidrar også til viktige økosystemtjenester, blant annet som en buffer mellom sjøen og landområdene bak, sier seniorforsker Marianne Evju i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I Statsbudsjettet for 2022 ble det foreslått å øke bevilgningene med 4 millioner kroner til restaurering av sanddyner og åpen kalkmark. På bakgrunn av dette pekte Statsforvalteren i Trøndelag ut tre verneområder til et forprosjekt knyttet til restaurering av sanddyner: Rinnleiret naturreservat, Hosensand landskapsvernområde og Kvitsanden landskapsvernområde. Kunnskapen fra prosjektet kan overføres til lignende områder andre steder i landet.
Fjerne fremmede arter
– Vi har sett på både behov og potensial for restaurering av disse områdene. Sentrale til tiltak for samtlige områder er å fjerne fremmede arter, plantefelt og stedegne busker og trær. Det er også viktig å kanalisere ferdselen og skape nakne sandområder, sier Evju.
Hvilke arter forskerne foreslår å fjerne varierer fra område til område. Et eksempel fra Rinnleiret er å fortsette innsatsen med å ta ut rynkerose. Opprinnelig kommer den fra Øst-Asia og ble importert til Europa for å pryde hager og stabilisere sanddyner. Etter hvert har rynkerosen spredt seg ut i naturen, hvor den konkurrerer ut arter som naturlig lever der. Den danner ofte store og ugjennomtrengelige kratt i friluftsområder.
En sårbar naturtype
Sanddynemark er en truet naturtype, vurdert som sårbar på Norsk rødliste for naturtyper. At folk ferdes, bidrar til å holde områdene åpne. Flekker uten vegetasjon kan være viktige for å sikre sjeldne insektarter. Samtidig er det viktig å styre ferdselen bort fra sjeldne insekter og hekkende fugl. Det kan gjøres ved å vedlikeholde gjerder og fjerne kratt. I verneområder er det i tillegg regler for ferdsel, for eksempel forbud mot motorferdsel og camping.
– For at tilstanden skal bedres, og forbli bedre over flere år, trengs langsiktige planer og finansiering. Det er en forutsetning at restaureringen følges opp jevnlig for å bevare naturverdiene, sier Evju.
NINA-forskerne har sett på hvilken effekt tiltakene har for tilstanden til naturtypene. I tillegg kan evalueringen vurderes mot kostandene ved å gjennomføre dem og nytten for samfunnet.
Kontakt: Marianne Evju
Les rapporten Restaurering av sanddyner i tre verneområder i Trøndelag. Forslag til tiltak