NINA har i samarbeid med indiske forskere i et fireårig prosjekt studert konflikter knyttet til bevaring av ville dyr i India og Norge.
GPS-merking er blant metodene som er brukt for å spore leoparders bevegelser i menneskedominerte landskap. Foto © Project Waghoba
Bevaring av biologisk mangfold har fått økende oppmerksomhet de siste 30 årene og har resultert i en rekke internasjonale avtaler, slik som Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Avtalen trådte i kraft i 1993 og er signert av 192 land, der i blant India og Norge.
Men, tiltak for bevaring av biologisk mangfold er ikke bare ukontroversielt. Flere ville dyrearter som skal bevares, forsyner seg av husdyr eller avlinger, ødelegger eiendom eller tar menneskeliv.
I det tverrfaglige prosjektet ”Wildlife-Human Interactions: From Conflict to Coexistence in Sustainable Landscapes” har forskere fra India og Norge sett på økologiske og sosiale aspekter av konflikter knyttet til bevaring av ville dyr. Hovedpartnerne i prosjektet er Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Centre for Ecological Sciences (CES) ved Indian Institute of Science. I tillegg har en rekke andre indiske og norske institusjoner og organisasjoner deltatt i prosjektet. Prosjektet er finansiert av den norske ambassaden i New Delhi.
Erfaringsutveksling
Både i India og i Norge er konflikter mellom menneskelige interesser og bevaring av ville dyr hete tema, til tross for ulikheter både når det gjelder omfang og typer problemstillinger. I Norge er rovdyrdebatten et godt eksempel på hvordan bevaring kan skape konflikter. I India tar store kattedyr som leopard og tiger flere hundre menneskeliv i året, i tillegg til husdyr. Ville elefanter, hjortedyr og apekatter som plyndrer avlinger, eller havskilpadder som skaper problemer for fiskere, er blant de andre utfordringene India strever med.
India og Norge har svært ulike utgangspunkt når det gjelder forvaltning av ville dyr. I India har jakt vært forbudt siden implementeringen av Wildlife Protection Act i 1972, mens i Norge har jakt som forvaltningsredskap, og som friluftsaktivitet, en relativt bred aksept.
Gjennom prosjektet har indiske og norske forskere fått utvekslet erfaringer, metoder, innsikter og perspektiver knyttet til forskning på interaksjoner mellom mennesker og vilt. Resultater fra forskningen ble presentert i en workshop i Bangalore, 7. og 8. mars 2011. Representanter fra indisk og norsk naturforvaltning deltok også på workshop’en.
Prosjektet startet i 2007 og er nå i avslutningen av sin første fase, men partnerne har allerede planer om å søke midler for å videreføre prosjektet.
Prosjektet ble presentert på en stand på den internasjonale klimakonferansen Delhi Sustainable Development Summit (DSDS) i februar. Forskningsminister Tora Aasland var en av de som besøkte standen.
Finn ut mer om prosjektet: