Den økologiske tilstanden i norske skoger er betydelig lavere enn tilstanden i intakt naturskog. Det viser den første nasjonale vurderingen som er gjort av skogens tilstand her i landet.
Døde og gamle trær er alene livsmiljø for flere tusen arter, spesielt sopp og insekter. Dagens skog har bare rundt 20 prosent av mengden død ved som vi kan finne i naturskog. Her fra Dividalen nasjonalpark. Foto: Erik Framstad, NINA
Produksjonen av tømmer er bedre enn på lange tider i norske skoger, målt i volum. Samtidig har skog mange viktige økologiske funksjoner for blant annet naturmangfold og klima. På oppdrag fra Miljødirektoratet har forskere fra Norsk institutt for naturforskning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Sveriges landbruksuniversitet vurdert den økologiske tilstanden i rapporten Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020.
– Skog er mer enn tømmer og trær. I en naturskog i god tilstand består om lag en tredel av skogen av død ved. Døde og gamle trær er alene livsmiljø for flere tusen arter, spesielt sopp og insekter. Dagens skog har bare rundt 20 prosent av mengden død ved som vi kan finne i naturskog. For 85 prosent av de truede artene i skog, er mangel på død ved og gammel skog hovedårsaken til at de faktisk er truet, sier seniorforsker Erik Framstad i NINA.
Tidenes første av sitt slag
Rapporten oppsummerer den første nasjonale vurderingen av økologisk tilstand i skog. Vurderingen er basert på 13 indikatorer som representerer skogens struktur, funksjoner og produktivitet. Verdiene for disse 13 indikatorene er skalert til en felles skala, hvor 1 indikerer et intakt økosystem og 0 en svært forringet økologisk tilstand. Deretter er de sammenstilt til en indeks for tilstanden.
Økologisk tilstand for skog i hele Norge er beregnet til 0,42. Det er klart lavere en grenseverdien for god tilstand, som er satt til 0,6. God tilstand tilsvarer at skogen er i stand til å levere naturgoder på lang sikt. Grenseverdien skiller god tilstand fra forringet tilstand. Den samme grenseverdien er allerede brukt i Vannforskriften, som er gjennomføringen av EUs vanndirektiv i norsk regelverk. Det er vurdert som hensiktsmessig å bruke samme skala for skog som for vann.
Det er særlig seks indikatorer som trekker tilstandsverdien ned: bestandsnivå for rovdyr (med verdi 0,05), mengde grov død ved (0,04), mengde død ved totalt (0,13), volum av rogn, osp og selje (0,15), arealandel uten tekniske inngrep (0,18) og arealandel av biologisk gammel skog (0,24).
Hovedårsaker til lavt tilstandsnivå
Ti av indikatorene er knyttet til arealbruk og inngrep, med en samlet tilstandsverdi på 0,39. Ulike effekter av skogbruk, samt påvirkning fra bygninger, veier og kraftlinjer, er ansett som hovedårsakene til at tilstandsnivået er lavt. Forurensning har mindre betydning for skogens økologiske tilstand enn fryktet på 1980-tallet. Klimaendringer vil imidlertid påvirke tilstanden mer på sikt. Framstad regner med at vi om 20-30 år vil se tydeligere spor etter klimaendringene også i skogen.
Den økologiske tilstanden for skog de neste ti årene vil trolig forverres ved videreføring av dagens politikk for skog- og utmarksnæringer, klima, transport og arealbruk. Det er opp til myndighetene å fastsette forvaltningsmål som avveier ulike hensyn.
– Vår jobb er å vurdere den økologiske tilstanden, sier Framstad.
Mye felles med Sverige og Finland
I rapporten har forskerne også sammenlignet forholdene i norsk skog med skogen i nabolandene Sverige og Finland, og finner at det er mange fellestrekk. En noe mindre andel av skogarealet i Norge er påvirket av intensivt skogbruk, men samtidig har Norge strengere regulering av bestandene av store rovdyr.
– Det er behov for å videreutvikle systemet for å vurdere økologisk tilstand, dels ved å supplere indikatorsettet for å få en mer balansert dekning av økosystemets egenskaper, og dels for å forbedre og kvalitetssikre fastsatte referanse- og grenseverdier for indikatorene, konkluderer Framstad.
Les rapporten Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020
Kontakt: Erik Framstad