Norsk skog er viktig både for skognæringen og for bevaring av det biologiske mangfoldet, og har samtidig stor betydning som karbonlager.Foto © Anne Sverdrup-Thygeson
Norsk skog er viktig for å ivareta det biologiske mangfoldet, og representerer i tillegg en sentral komponent i det norske klimasystemet ved å lagre og binde store mengder karbon. Et viktig spørsmål for norske miljøvernmyndigheter er i hvilken grad disse egenskapene sammenfaller. Norsk institutt for naturforskning og Norsk institutt for skog og landskap har i en felles utredning for Direkoratet for naturforvaltning tatt utgangspunkt i skogtyper med særlig verdi for det biologiske mangfoldet og beregnet hvor store karbonlagre som er knyttet til disse. I tillegg er den økonomiske betydningen av skogsdrift for de respektive skogtypene vurdert.
–Viktige skogtyper for biologisk mangfold er ofte også viktige for å ta vare på skogens karbonlager. Bevaring av gammel skog kan dermed fylle begge formål, sier forskningssjef Erik Framstad i NINA. For biologisk verdifulle typer av løvskog vil det i mange tilfeller være lite konfliktfylt å verne slik skog, siden det økonomiske utbyttet fra skogsdrift er lavt. For gammel barskog og rik barskog vil det økonomiske utbyttet fra skogsdrift kunne være stort, og konflikten ved å bevare slik skog vil trolig også være større.
Biologisk mangfold og karbonlagring
Nærmere 40 % av Norges areal er skogkledd. Varierende klima, jordsmonn og terreng bidrar til at vi får en rekke ulike skogtyper, hver med sine karakteristiske artssamfunn og økologiske egenskaper. Skogen er dermed et viktig leveområde for mange arter, inkludert en rekke truete arter.
–Hvordan vi forvalter skogen, hvor og hvordan vi høster tømmer, og hvilke skogtyper og ressurser vi bevarer har derfor åpenbart stor betydning for utviklingen av artsmangfoldet i Norge, sier Framstad.
Skog som vokser tar også opp store menger CO2 fra lufta, som igjen lagres i veden og i jorda over tid. Det er estimert at den norske skogen årlig tar opp en mengde karbon som tilsvarer nær halvparten Norges samlede årlige CO2-utslipp. Nettobindingen varierer imidlertid mellom år som følge av naturlige variasjoner i vekstbetingelser, skogens treslags- og alderssammensetning, skogskader, skjøtsel og hogst. CO2- opptaket øker med trærnes alder, inntil middeltilveksten kulminerer ved en alder på 70-100 år i Norge.
–Skogtypenes anslåtte verdi for biologisk mangfold sammenfaller nokså godt med skogtypenes verdi for årlig CO2-opptak pr arealenhet og, med noen unntak, også for karbonlager pr arealenhet. Spesielt rik barskog og eldre løvskog med edelløvtrær har både stor verdi for biologisk mangfold, som karbonlager og for opptak av CO2 pr arealenhet.
Skogtypenes relative funksjon som karbonlager og for årlig CO2-opptak pr arealenhet sammenholdt med andelen areal med positiv driftsnetto. For å gjøre kurvene sammenlignbare er alle tall (fra figur 1 og 2, tabell 9) standardisert mellom 0 (lavest) og 1 (høyest). Skogtypene er sortert fra venstre mot høyre etter typenes subjektivt anslåtte betydning (fra lav til høy) for biomangfoldet (vurdert av forfatterne).
Bruk eller vern? Ikke alltid interessekonflikt
Vern av skog synes generelt å gi gode muligheter for å bevare det biologiske mangfoldet, så vel som å sikre skogens karbonlager, for flere av de aktuelle skogtypene.
Utredningen viser at de største karbonlagrene pr arealenhet finnes i gammel skog, spesielt gammel granskog og eldre løvskog med edelløvtrær, mens lavproduktiv eldre løvskog har lavest karbonlager pr arealenhet. Summert over arealet av hver skogtype er det imidlertid eldre løvskog, både på lavproduktiv og mer produktiv mark, samt gammel gran- og furuskog som representerer de største karbonlagrene.
–Når vi vurderer de biologisk verdifulle skogene fra et økonomisk perspektiv, ser vi at en betydelig del av disse arealene ligger slik til at det er ulønnsomt å drive hogst på disse arealene. Spesielt ser vi at en stor del av løvskogsarealene er økonomisk ulønnsomme. Også en betydelig del av barskogarealene er ulønnsomme å drive med dagens forutsetninger, særlig gjelder dette i kystskogene, sier Framstad.
Skogvern medfører dermed ikke nødvendigvis noen interessekonflikt med brukerinteresser.
I følge Framstad er potensielle interessekonflikter ved bevaring størst for rik og gammel barskog, mens konfliktpotensialet er mindre for rik løvskog, eldre løvskog på god mark eller med edelløvtrær, samt for kystskogen.
Les mer: