Hvordan kan vi best ta vare på naturen i og rundt nye hytteområder? Et nytt prosjekt med deltakere fra flere fagområder skal gi svar.
Foto tatt fra Otrosåsen hyttefelt mot Hovden med Storenos, Hovden skisenter og hyttefelt i Dyregrendi. Foto: Anders Lyngstad, NINA
Konsekvensene av å bygge ned mer natur får stadig økt oppmerksomhet. Ikke minst gjelder det hyttebygging. I prosjektet Commonground er målet å finne løsninger som bidrar til at framtidig hyttebygging påvirker natur og utmark minst mulig.
– Vi skal tenke nytt om hvordan vi forvalter naturen for å lykkes. Derfor spør vi: Hvorfor har vi ikke nådd målene, og hvordan kan vi overvinne hindringene? sier prosjektleder Kristin Tolstad Uggen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Samler kloke hoder fra flere felter
Commonground samler forskere innen økologi, arealplanlegging, arkitektur og samfunnsvitenskap. Ett av temaene de undersøker er potensialet for hyttebygging i såkalte grå arealer. Dette er arealer som er sterkt endret gjennom utbygging og inngrep, men som ikke lenger er i aktiv bruk. I det tverrfaglige teamet har de også sikret seg kompetanse fra landbrukssektoren, hytteutviklere, lokale myndigheter og lokalt næringsliv.
– Vi får muligheten til å samarbeide tettere med noen av Norges fremste eksperter på grønnere hyttebygging. Ambisjonen vår er at vi sammen finner løsninger som kan realiseres og gjøre en virkelig forskjell i markedet, sier kjededirektør Monica Blom Thorsen i Saltdalshytta.
Halvparten av oss disponerer hytte
Nesten halvparten av Norges befolkning har tilgang til minst én hytte. Norske kommuner har satt av plass tilsvarende 200 000 fotballbaner for å sette opp flere hytter. Ofte har prosjektene negativ innvirkning på lokalsamfunn, landskapsverdier og biologisk mangfold. I en NINA-studie fant forskerne at direkte inngrep til hyttebygginga er 13 ganger større enn hyttene i seg selv.
Hyttebygging kan føre til konflikter mellom ulike brukere og aktører, spesielt mellom lokalbefolkning og hyttefolket. Samtidig endrer hyttebyggingen den lokale økonomien. Deltakerne i Commonground skal studere hvordan økosystemer og biologisk mangfold best kan tas vare på og restaureres i og rundt hyttefeltene.
– Da må vi ha innsikt i hvor områdene ligger, hvordan hyttene utformes og bygges, hvordan vi kan ta vare på og restaurere eksisterende natur, hvilken betydning fritidsbruken av områdene rundt hyttefeltene har og hva slags av konflikter den kan ha for annen type bruk av arealene, sier Tolstad Uggen.
Belyses i GrønnHytteLab
Problemstillingene som Commonground skal forske på, belyses i arrangementet Grønn HytteLab 24. – 26. september: Hvordan kan vi dekke etterspørselen av fritidsboliger og opprettholde verdiskapingen i distriktene, samtidig som vi sikrer en positiv stedsutvikling, en helhetlig arealforvaltning og reduserer naturrisiko og tap av natur?
– Hyttebygging er et samfunnsområde med stort kunnskapsbehov, så vi kan skape bedre prosesser og løsninger i møte med dagens forståelse av bærekraft. Det er et stort behov for å endre kravene til hytter, så vi ikke låser inn gammeldagse løsninger i bygningsmassen. Arenaer som Grønn HytteLab er viktige, for at folk får tilgang til forskernes arbeid raskest mulig, sier senterleder Pasi Aalto ved NTNU Wood.
Les mer om og meld deg på Grønn HytteLab
Kontakt: Kristin Tolstad Uggen