News

 

Stadig grønnere Arktis

Published on: 8. September 2021
Author: Helge M. Markusson / Framsenteret

Den årlige globale rapporten om klimaets tilstand ble nylig publisert. For Arktis viser rapporten at tundraen har blitt betydelige grønnere fra 2019 til 2020.

Stadig grønnere Arktis
Arktis blir stadig grønnere viser ny rapport. Bildet viser tundraen i Sassendalen på midtre Spitsbergen. Foto: Cornelia Jaspers, Norsk Polarinstitutt.

De årlige globale rapportene om klimaets tilstand («State of the Climate») oppsummerer den mest oppdaterte informasjonen om klimaendringene i alle deler av verden og hvordan økosystemene påvirkes av disse endringene. Årets oppdatering for arktiske landområder viser at endringene skjer raskt. Bare fra 2019 til 2020 økte tundraens grønnhet med 4 %. Fra startåret i 2000 til 2020 har tundraen blitt omtrent 8,5 % grønnere. 

Satellitter måler endringer

– Vegetasjonens grønnhet måles ved hjelp av satellitter, mens overvåkingsprogrammer og andre undersøkelser gjort av biologer i naturen bidrar til å forklare resultatene fra de satellittbaserte overvåkningene, sier seniorforsker Jarle W. Bjerke som arbeider på Norsk institutt for naturforskning sin avdeling ved Framsenteret i Tromsø.

Bjerke og hans kollega seniorforsker Hans Tømmervik er de norske bidragsyterne til kapitlet om tundraens grønnhet. 

Busker og trær

Fra flere steder i Arktis har det blitt rapportert om betydelig økning i volum av busker og små trær. I tillegg har de høye temperaturene i Arktis ledet til tidligere snøsmelting om våren og senere ankomst av snø og frost om høsten. Dette har gitt vegetasjonen en lengre vekstsesong, noe som gjør at også kortvokst arktisk vegetasjon blir tettere og kan produsere mer klorofyll. Det vil si at det blir mer klorofyll per kvadratmeter, og dette klorofyllsignalet fanges opp av satellittene og omtales som grønnhet.

Størst endring lengst nord

Fra norsk Arktis inngår Svalbard, Jan Mayen og kysten av Finnmark. Alle disse områdene viser økt grønnhet siden oppstarten av tidsserien i 2000. Det er spesielt de østlige og kaldeste områdene på Svalbard som viser størst økning. Dette gjelder bl.a. Edgeøya, Barentsøya, Agardhfjellet og indre Wijdefjorden.

– Hvilke effekter vil dette kunne gi?

– Dette er områder som tradisjonelt har vært kjølt ned av havis også i deler av vekstsesongen, men med stadig tidligere isfrie farvann reduseres den kjølende effekten av havisen. Havet øst for Spitsbergen viser en sterkere oppvarmingstrend enn havet vest for Spitsbergen. Det er hovedårsaken til at nettopp disse områdene viser økt produktivitet, sier Jarle Bjerke. 

– Enn på land? 

– For rein vil det gi økt fôrtilgang, mens for høyarktiske planter i området kan økt konkurranse fra mer varmekjære arktiske planter være negativt, ettersom høyarktiske planter vokser saktere og er konkurransesvake. 

Isen på og rundt Svalbard tiner hurtig og bidrar til at landområdene blir varmere og grønnere. Her fra Linnévatnet. Foto: Jarle W. Bjerke

Isen på og rundt Svalbard tiner hurtig og bidrar til at landområdene blir varmere og grønnere. Her fra Linnévatnet. Foto: Jarle W. Bjerke

Brunere i øst

Til tross for en betydelig økning for Arktis som helhet er det tundraområder som har redusert grønnhet siden 2000. Dette gjelder spesielt to store områder i Sibir, det ene dekker et stort areal rundt industribyen Norilsk, det andre er et langt kystområde ved Østsibirhavet. Rapporten konkluderer ikke om årsaken til den betydelige reduksjonen i disse områdene, men reduksjonen viser at et varmere Arktis ikke stimulerer til økt plantevekst i alle tundraområder. 

– Redusert grønnhet er også kjent under begrepet «bruning», og flere studier viser at varmere vinterklima kan skade planter og lede til bruning, avslutter Bjerke.

Referanse: M. L. Druckenmiller, T. Moon, and R. Thoman, Eds.”State of the Climate 2020 – The Arctic”

Tidsserie for sesongens høyeste grønnhet (maksimal NDVI) fra satellittdatasettet MODIS MCD43A4 for perioden 2000 til 2020 for hele det sirkumarktiske området, inkludert Finnmarkskysten, Bjørnøya, Jan Mayen og Svalbard. (Utdrag fra figur 5.25 i årets
Tidsserie for sesongens høyeste grønnhet (maksimal NDVI) fra satellittdatasettet MODIS MCD43A4 for perioden 2000 til 2020 for hele det sirkumarktiske området, inkludert Finnmarkskysten, Bjørnøya, Jan Mayen og Svalbard. (Utdrag fra figur 5.25 i årets utgave av «State of Climate»).

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: