Forskerne har undersøkt hvordan tangkutling takler forsuring: færre egg klekkes, og fiskelarvene får merkbart endret atferd etter å ha utviklet seg i sjøvann med forhøyet CO2-nivå. Foto: Fredrik Jutfelt (publisert i Ecology and Evolution)
Nylig ble andre delrapport av FNs klimarapport lagt fram. Rapporten beskriver konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet. Og spesielt marine økosystemer får mer fokus enn tidligere.
–Rapporten støtter opp om et problem vi har hatt økende fokus på de siste årene, sier Elisabet Forsgren, seniorforsker i NINA.
CO2-utslipp gir surt hav
Økt CO2 i atmosfæren betyr mer CO2 løst i havet. Dermed endres kjemien i havet og pH-en synker; vannet blir surere. Havforsuring kalles ofte klimaendringens onde tvilling, eller det andre CO2-problemet, og kan få dramatiske konsekvenser for økosystemene i havet. Men ennå vet vi lite om hvordan ulike arter reagerer på endringene.
–Studier på tropiske fiskeslag tyder på at havforsuring påvirker fiskehjernen slik at sansene forstyrres og fisken endrer atferd. Det kan føre til at fisk får problemer med å orientere seg, og finne veien hjem. Eller de kan bli overmodige og miste sin naturlige frykt for rovfisk, forklarer Forsgren.
Sammen med kolleger ved NTNU og Göteborgs Universitet har hun gjort liknende atferdsstudier på tangkutling for å se om dette også gjelder fisk i våre farvann.
Viktige småfisk
Til tross for sin beskjedne størrelse spiller tangkutlingen en viktig rolle i økosystemet langs hele norskekysten. Blant annet som mat for kysttorsken.
I gytetida finner hannen et reir innimellom tang og tare eller i tomme muslingskall. Der får hunfisken legge eggene sine.
Deretter går han pliktoppfyllende inn i rollen som kjærlig far fram til klekking. I tillegg til å vokte eggene mot rovdyr består også jobben i å vifte friskt, oksygenrikt vann over eggene med halen og finnene. Etter noen uker klekker eggene, og fiskelarvene får klare seg på egen hånd.
Kutlinglarver. Foto Fredrik Jutfelt - publisert i Ecology and Evolution
Færre egg
Forsgren og kolleger gjenskapte kutlingenes naturlige omgivelser i akvarier på lab’en, men her var ingenting tilfeldig.
Fiskene i forsøket fikk reprodusere på naturlig vis, enten i vanlig havvann (kontrollforsøk) eller i vann med høyere nivå CO2. Hunfisken ble fjernet etter egglegging, mens hannen som vanlig passet eggene.
Forskerne fulgte utviklingen nøye, både med kamera og selvsyn. Ved opptelling viste det seg at flere egg forsvant innen klekking i sure omgivelser sammenlignet med i kontrollen. I tillegg så forskerne at embryoene oftere var deformert.
I følge Forsgren kan hannen ha spist de eggene som ikke utviklet seg normalt. Det kan også være at hannens naturlige atferd og omsorg for avkommet har blitt forstyrret, slik at han rett og slett også har spist friske egg.
Fiskelarvene endrer atferd
Men forskerne ga seg ikke der. De ville også undersøke om effekten av CO2 hadde betydning for fisken etter klekking.
–Fiskelarvene har med seg en liten matpakke fra fødselen av – plommesekken, forklarer Forsgren. Men hvis det går for lang tid fra klekking til de selv finner mat sulter de ihjel. Dette er en kritisk fase i fiskens liv. Den medfødte responsen som får mange fiskelarver til å svømme mot lyset (fototaksis) kan være viktig for fiskens overlevelse, og til det å finne mat.
Forskerne undersøkte fototaksiresponsen til de nyklekte fiskelarvene i smale svømmerenner med et lys i enden.
–Det viste seg at larvene som kom fra et miljø med mer CO2 i vannet, hadde en tydelig endret respons, sier Forsgren. De svømte mye raskere hvilket kan være et tegn på at de var over-følsomme.
Forsgren sier resultatet tyder på en forstyrrelse av atferd koplet til synssansen. Hun mener det passer godt med tidligere studier som har vist at økt CO2-innhold i vannet påvirker fiskehjernen.
–Studien vår tyder på at marine fisk ikke er så tolerante overfor økt CO2 som man lenge har trodd. Det kan ha implikasjoner for mange av våre fisker i fremtidens hav, konkluderer Forsgren.
Kontakt: Elisabet Forsgren