Bildet viser hannjerven J1402 som ble merket i Skjækerfjell reinbeitedistrikt i forrige uke Foto: Jenny Mattisson/NINA
Forskerne i NINA har siden 2012 merket gaupe og jerv i trøndelagsfylkene med GPS-halsbånd for å kunne undersøke nærmere hvor ofte disse artene dreper rein og andre byttedyr.
Forskningsprosjektet startet høsten 2011, og utføres på oppdrag fra Miljøverndepartementet (MD) og Miljødirektoratet. Til sammen er det så langt merket 15 jerver og fem gauper med GPS-sender i Nord- og Sør-Trøndelag.
Finner drept rein
I forrige uke ble fire jerver merket med hjelp fra reineiere i reinbeitedistriktene Luru og Skjækerfjell.
– Det vi ser så langt er at de merkede gaupene hovedsakelig spiser tamrein og rådyr, og tar fra to til elleve rein på en måned. De merkede jervene som vi følger har drept fra null til tre tamrein i løpet en måned. Vi ser også at jervene både sommer og vinter i stor grad utnyttet åtsler og mat som de har gjemt tidligere. Foruten slakterester fra elgjakta kan dette være rein drept av jerven sjøl, rein drept av andre jerver eller av annet rovvilt, eller rein som har dødd av andre årsaker, forklarer John Odden, som er leder for prosjektet.
Tetter kunnskapshull
Tap av rein og sau i utmarka representerer en av vår tids største dyrevelferdsutfordringer, og det har lenge vært et ønske fra forvaltning og landbruksnæring å lære mer. Det er ingen tvil om at store rovdyr tar tamrein og sau. Det er imidlertid stor uenighet om antallet som blir drept av de ulike rovdyrartene, da kun en brøkdel av det erstattede tapet blir dokumentert av Statens naturoppsyn som rovdyrdrept ved undersøkelser av kadaver.
– Det er i dag et stort behov for mer kunnskap om hvor ofte jerv og gaupe dreper rein i områder der alternative klauvdyrarter, som rådyr og hjort, er tilgjengelig. Det er dette kunnskapshullet som vi ønsker å tette, forklarer Odden.
Merker med GPS-sendere
Forskerne merker rovdyrene i samarbeid med reinbeitedistriktene i området, og i forrige uke var sju til åtte personer ute og søkte etter jerv og gaupe i studieområdet. Til sammen ble to jervetisper og to hannjerver merket i Skjækerfjell og Luru reinbeitedistrikt.
– Mannskapene hadde kontakt med flere jerver, men det lyktes ikke å merke flere denne gang. De fant få spor etter gaupe, men lyktes med å sette på en ny sender på ei hunngaupe på Fosen, som tidligere har vært merket, sier Odden.
Prosjektet følger også en hanngaupe på Høylandet. Denne ble i forrige uke fanget i en prosjektets tyvetalls fangstbåser, som er spredt ut i store deler av Nord- og Sør-Trøndelag.
Kontrollerer GPS-posisjoner
Etter at GPS-senderne er påmontert dyrene, programmerer forskerne dem til to ganger årlig å sende data intensivt tilbake til dem. På den måten kan forskerne velge ut steder hvor dyrene oppholder seg over tid, og gå inn og se hva de har gjort, eventuelt om de har drept et dyr og i så fall av hvilken art.
Bruker store arealer
GPS-halsbåndene har også gjort det mulig å følge med på arealbruken hos voksne gauper og jerver, og har blant annet avdekket overraskende lange vandringer og store leveområder hos dyrene.
– De gauper og jerver som vi har fulgt så langt har benyttet seg av overraskende store arealer. Eksempelvis har den voksne hanngaupa M312 streifet over hele 4200 kvadratkilometer, et areal større enn Østfold fylke, sier Odden.
Dyrenes forflytninger kan følges på www.dyreposisjoner.no. Kartlegging av størrelse på leveområdene vil være nyttig bakgrunnskunnskap når forvaltningen skal vurdere størrelse og utforming på dagens forvaltningssoner i regionen.
Pågår ut 2015
Jervene og gaupene i prosjektet blir bedøvet fra helikopter før de blir merket. Gauper blir også forsøkt fanget i bås, og blir da bedøvet i båsen før merking. Forskningen er en del av det skandinaviske forskningsprosjektet på gaupe, SCANDLYNX, som de siste årene også har studert samspillet mellom gaupe, jerv og tamrein i flere studieområder lengre nord i Skandinavia. Forskningsprosjektet i Trøndelag skal i første omgang pågå ut 2015.
Se film fra tidligere NINA-forskning på problemstillingen her.