News

 

Tanalaksen på forhandlingsbordet – NINA-hefte sendt ut til alle i Tana og Karasjok

Published on: 1. August 2014
Author: Anne Olga Syverhuset

NINA har laget et temahefte om den urovekkende utviklingen i ett av våre viktigste laksevassdrag. Det gir god innsikt i hvordan forskere og forvaltere jobber, og gir ikke minst et godt grunnlag for å forstå forhandlingene som nå pågår mellom Norge og Finland.

Tanalaksen på forhandlingsbordet – NINA-hefte sendt ut til alle i Tana og Karasjok
Stangfisker med laks ved Tanaelva. Foto: Kjell-Magne Johnsen.

Norge og Finland forhandler nå om en ny avtale for å sikre et mer bærekraftig laksefiske i Tanavassdraget. NINA-forsker Morten Falkegård har vært sakkyndig rådgiver for den norske forhandlingsdelegasjonen. Han har forfattet et temahefte på norsk og samisk om statusen til laksebestandene i Tanavassdraget. Heftet, som i sommer er sendt ut til over 2500 husstander i Tana og Karasjok, oppsummerer forskningen og overvåkningen som danner kunnskapsgrunnlaget for forhandlingene.

- Bakgrunnen for heftet er at vi hadde et ønske om at lokalbefolkningen skulle ha samme info tilgjengelig som forhandlingsdelegasjonen, sier Falkegård.

Informasjonsbrosjyren gir dessuten et godt grunnlag for å forstå arbeidet til det lokale forvaltningsorganet.

- Heftet forklarer hvordan vi tenker rundt forvaltning, og beskriver både hvordan forvaltningsmål settes, hvordan vi overvåker situasjonen, hvorfor statusen i vassdraget er dårlig og hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen, forklarer Falkegård.

Falkegård understreker at heftet i så måte er nyttig for alle som er interessert i forvaltning av villaks, også andre steder enn i Tanavassdraget.


For lite gytefisk

Til tross for positiv utvikling ellers i Finnmark, har laksebestanden i Tanavassdraget hatt en negativ utvikling de siste årene. Det er for lite gytefisk til å opprettholde en god bestandsstatus. Bakgrunnen er at forholdene i havet har blitt dårligere de siste 30 årene, slik at bestandene tåler mindre fiske i dag enn de gjorde tidligere. Likevel er det gjort svært få endringer i fiskereglene fra 1980-tallet fram til i dag.

- Fisket i Tanavassdraget foregår over lange strekninger, og det er den samlede effekten av fisket i sjø og elv som har skylden for den negative situasjonen, konkluderer Falkegård.

Dette kan illustreres gjennom å se på hvor stor andel av lakseinnsiget til de ulike vassdragene som overlever fram til gyting. Denne andelen er langt lavere for bestandene i Tana enn for andre vassdrag i Finnmark. I følge Falkegård er det derfor bare én realistisk måte å snu utviklingen i Tana på, og det er gjennom å regulere laksefisket bedre. I andre vassdrag i Finnmark har det blitt innført mer balanserte reguleringer, noe som gjenspeiles i gode fangster.

- Vi må komme oss bort fra å stå og skylde på hverandre, og i stedet samarbeide for å redusere det totale fisketrykket langs hele vandringsveien til Tanalaksen, sier Falkegård. 


Predasjon kan ikke forklare utviklingen

Lokalt i Tana verserer det alternative forklaringer til den negative utviklingen. 

- I heftet tar jeg opp noen lokale argumenter, og forklarer hvorfor vi vurderer dem til å være lite sannsynlige. Mange peker på predasjon som en alternativ forklaring til den dårlige situasjonen for laksen i vassdraget. Derfor har predasjon fått et eget kapittel i heftet, forteller Falkegård.

Mindre laks betyr mindre mat for predatorene, noe som i neste omgang vil føre til færre predatorer. Det er derfor ikke slik at antallet predatorer kan øke ukontrollert og forklare den negative utviklingen i vassdraget. 

Å forsøke å redusere predasjon er dessuten uforutsigbart, og kan til og med gi motsatt effekt av det som var tilsiktet. Falkegård gir flere eksempler på dette i heftet. Fjerner man for eksempel laksand, som spiser flere ulike fiskearter i tillegg til laks, kan resultatet bli at antallet fiskepredatorer og konkurrenter av laks øker. Dette vil skape dårligere vilkår for lakseyngelen, ikke bedre.

Den beste måten å redusere betydningen av predasjon på er ikke å fjerne laksand, gjedde eller sel fra vassdraget, men sørge for at fisket er tilpasset mengden laks slik at tilstrekkelig mange laks får gyte. Da maksimeres smoltproduksjonen og den prosentmessige betydningen av predasjon blir mindre, konkluderer Falkegård. 

Last ned «Laksebestandene i Tanavassdraget – Status og utvikling i verdens viktigste laksevassdrag» / «Deanucázádaga luossamáddodagat – Dilli ja ovdáneapmi máilmmi deháleamos luossacázádagas» som PDF.

Kontaktperson: Morten Folkegård, forsker ved NINA i Tromsø. Telefon: 917 35 488

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: