Måkene er tilsynelatende i ferd med å forlate kysten til fordel for byer og tettsteder. Her finner de rikelig med mat, og trygge hekkeplasser. Men hvor mange måker lever egentlig i norske byer? Bli med på dugnaden og tell måker der du bor.
Foto © Svein-Håkon Lorentsen/NINA.
Hvor mange måker hekker egentlig i norske byer og tettsteder? Er det så mange av dem som vi vil ha det til? Eller gjør de bare mer vesen av seg enn kystmåkene?
–Dette har vi rett og slett ikke gode tall på, sier Svein-Håkon Lorentsen, seniorforsker i NINA.
Mens vi har god oversikt over måkene som hekker langs kysten, vet vi lite om hvilke arter og hvor mange måker som faktisk lever i bynære strøk. Kan hende er det flere enn antatt, kanskje færre.
Bymåker
Lorentsen håper vårens store sjøfugldugnad – BYMÅKER – vil gi oss svar. I dette folkeprosjektet oppfordres folk over hele landet til å melde fra om måkereir i sitt nærområde. Forskerne ønsker spesielt observasjoner og antall for hekkende fugler, men det er også mulig å rapportere enkeltindivider.
–Har du måkereir i hagen eller på taket vil vi svært gjerne høre om det. Men vi ønsker IKKE at folk selv skal gå inn i større kolonier for å telle, påpeker Lorentsen. Det vil virke forstyrrende både på fugl og folk.
Han oppfordrer heller til å melde ifra om kolonier til lokale kontaktpersoner i Norsk ornitologisk forening (NOF), en av samarbeidspartnerne i folkeprosjektet. Dermed sikrer man at kvalifisert tellemannskap teller opp disse koloniene på en forsvarlig måte.
Kunnskapsmangel og konflikter
Sjøfuglsamfunnene langs norskekysten er nemlig i endring. Mange sjøfuglarter har gått sterkt tilbake de siste tiårene, og flere av dem er sterkt truet. Matmangel, miljøgifter og klimaendringer er noen av årsakene. Blant måkeartene som finnes i byer og tettsteder er både krykkje, fiskemåke og hettemåke på den norske rødlista. Dette betyr at de står i fare for å bli utryddet.
Samtidig rapporteres det om stadig flere måker i byene. Bylivet byr både på mat og trygge hekkeplasser, og de tilpasningsdyktige måkene griper mulighetene. Men i byene møter måkene nye utfordringer.
–Noen irriterer seg over måker som bråker, driter på bilen og er aggressive i hekketiden, sier Kjetil Solbakken, generalsekretær i NOF. Måkene er omsorgsfulle foreldre, og gjør dette for å beskytte eggene eller ungene sine.
Og nå nærmer vi oss altså den tiden av året da avisene fylles av saker om unger som ikke får leke ute i frykt for stupbomberne, eller hele borettslag som ligger søvnløse på grunn av måkenes leven. Enden på visa er i verste fall lokale mobber som tar lov og luftgevær i egne hender.
I tillegg til å tallfeste urbane måker håper derfor forskerne at prosjektet vil gi oss mer kunnskap om måkenes biologi, og de konfliktene som følger med dem.
–Generelt er kunnskapen om hvorfor måkene trekker til byer og tettbygde strøk svært mangelfull, og dette er nok også en viktig kilde til mange av de konfliktene som oppleves, forklarer Lorentsen.
Teller måker fra sør til nord
Reir regnes som den beste telleenheten ved kartlegging eller overvåking av sjøfuglbestander. Prosjektet pågår derfor i hekkesesongen, fra 13.april til 15.juli, og dekker både byer og mer eller mindre tettbygde strøk – det vil si der du bor.
Måkeobservasjoner registreres via nettsiden www.bymaker.no. Her kan du både registrere egne observasjoner, og følge status for innrapporteringen. I tillegg finner du informasjon om hvordan du skiller de ulike artene, måkenes biologi og utbredelse, samt råd og tips om hvordan du håndterer måker som bråker.
De aktuelle bymåkene inkluderer fiskemåke, gråmåke, hettemåke, krykkje, svartbak, sildemåke samt polarmåke på Svalbard.
Du kan også følge prosjektet på Facebook, stille spørsmål og dele bilder og dine opplevelser med måker.
Krykkja hekker vanligvis i bratte bergvegger, men kan også plassere reiret på bygninger. Foto Signe Christensen-Dalsgaard/NINA.
Kontakt:
Svein-Håkon Lorentsen, NINA
Tlf. 934 66 770
E-post: svein.h.lorentsen@nina.no
Kjetil Solbakken, NOF
Tlf 918 59428
Epost: kjetil@birdlife.no
Prosjekteier: Norsk institutt for naturforskning (NINA)
Prosjektleder: Svein-Håkon Lorentsen
Bidragsytere: