Norsk institutt for naturforskning (NINA) tester ut tiltak som skal redusere faren for at fugler kolliderer med vindturbiner.
Norsk institutt for naturforskning (NINA) tester ut tiltak som skal redusere faren for at fugler kolliderer med vindturbiner. I sommer har flere av vindturbinene i Smøla vindkraftverk blitt malt delvis svarte. Foto © Roel May/NINA
Det satses stort på vindkraft som grønn energi i Norge og resten av verden i dag. Høsting av vinden som fornybar energikilde vil på sikt kunne redusere utslipp fra ikke-fornybare energikilder, som olje og gass. Satsning på vindkraft er likevel ikke helt uten påvirkning på miljøet. En vindturbin påvirker naturen rundt seg, og vindkraft-industrien står blant annet overfor store utfordringer knyttet til fuglelivet.
Forskning viser at utbygging av vindkraft fører til tap av leveområder for fuglene. Fuglene kolliderer også med vindturbinene. Med dagens store satsing på vindkraft må vi regne med at disse problemene vil øke i omfang, sier NINA-forsker Roel May.
Han legger vekt på at det er desto viktigere å finne gode løsninger.
Rammer ryper og havørn
NINA har i en årrekke overvåket fuglelivet og kartlagt fuglekollisjoner i Smøla vindkraftverk. Mye av kunnskapen som forskerne har om effekten av vindkraft på fuglelivet stammer herfra, gjennom forskningsprosjektet BirdWind. Smøla er med sine 68 vindmøller Norges største vindkraftverk, og har en samlet kapasitet på 150 MW.
– Det vi ser på Smøla er at det hvert år dør i gjennomsnitt seks havørner som følge av kollisjoner med rotorblader. Også Smølalirypa har høy dødelighet innenfor vindkraftverket. For rypa, som flyr lavere enn havørn, utgjør imidlertid turbintårnene den største faren, sier May.
Maler rotorbladene svarte
De neste tre årene ønsker derfor forskerne å teste ut tiltak og utvikle metoder som kan redusere kollisjonsfaren mellom fugl og vindturbiner. Testingen skjer gjennom forskningsprosjektet INTACT, og en godt synlig del av prosjektet er allerede i gang.
– I sommer har flere av vindturbinene i Smøla vindkraftverk blitt malt delvis svarte. På fire turbiner har ett av rotorbladene blitt svartmalt, og fire andre turbiner har fått en svartmalt tårnbase, forklarer May.
Laboratorieforsøk tyder på at økt kontrast gjør vindturbinene mer synlige for fugl. Dette er første gang metoden prøves ut i et reelt vindkraftverk.
– Vi vil vurdere om vindturbinenes synlighet for fugler ved forskjellige lysforhold og rotasjonshastigheter øker unnvikelsesadferden hos fuglene. Forhåpentligvis vil bedre synlighet også føre til færre kollisjoner, sier May.
Overvåker effekten
Forskerne vil følge med på effekten av malingen gjennom flere metoder, som video-observasjoner, fugleradar, havørn utstyrt med GPS-radiosendere, søk etter kollisjonsofre med trenet hund og et skremmeforsøk på lirype.
– Svartmalingen skal være mest effektiv på dagtid. Derfor skal vi også teste ut om UV-lys fungerer avskrekkende for fugl nær turbiner i skumringen eller på nattestid, sier May.
Modellerer driftsstans
Flere steder, blant annet i California i USA, der vindkraftverk er plassert midt i trekkområder for fugl og flaggermus, har midlertidig stans av vindturbinene under perioder med høy aktivitet redusert dødeligheten hos artene betraktelig.
På Smøla flyr imidlertid fuglene året rundt, og situasjonen er en annen. Forskerne har likevel funnet perioder med spesielt mange fuglekollisjoner, som vårparten og sensommeren. Ved hjelp av blant annet en fugleradar og GPS-merkede havørn har de overvåket fuglenes bevegelser, og kan i stor grad forutsi hvor fuglene flyr i de ulike deler av året.
– Gjennom modellering vil vi undersøke nærmere om visse tidspunkt, værforhold eller perioder på året utgjør større risiko for kollisjoner. I slike perioder kan driftsstans være et aktuelt tiltak. Jo mer nøyaktig vi er i stand til å forutsi slike perioder, jo lavere vil produksjonstapet for vindkraftverket bli, forklarer May.
Optimal plassering av vindmøller
Forskerne utvikler også et geografisk informasjonssystem for såkalt “micro siting”. Det innebærer å plassere vindturbiner unna lokale topografiske forhold som danner termikk eller oppvind, som er spesielt attraktivt for rovfugler.
– Med god lokalkunnskap om bevegelsesmønsteret til fugl, kan man ved planlegging av nye vindkraftverk styre unna områder med lokalt høy aktivitet nær vindturbinene, sier May.
Kunnskap med stor overføringsverdi
Mens forskningen pågår i Smøla vindkraftverk, skal den ha stor overføringsverdi både til andre landbaserte vindkraftverk. Forskerne håper også at resultatene fra prosjektet kan overføres til offshore vindkraft.
Kontaktperson i NINA: Roel May
Birdwind
INTACT
INTACT-prosjektet er et samarbeid mellom NINA og vindkraftindustrien: Energi Norge, Statkraft, Statoil, Vattenfall, Trønder Energi Kraft, Norges Vassdrags- og Energidirektoratet, Miljødirektoratet (observatør) og Forskningsrådet.
Relaterte saker: