NINA har laget helhetlige tiltaksplaner for elvemuslingen i to elver i Oppland. Det kan flere enn elvemuslingen tjene på.
Har elvemuslingen det bra, er det mye som tilsier at miljøet i elva generelt er bra. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å nå konkrete miljømål gitt i EUs vanndirektiv. Formålet er å forbedre miljøstatus i alt ferskvann.
I den forbindelse er Norge blitt delt inn i 11 vannregioner. Elvene Begna og Fallselva i Oppland er del av de to vannområdene Valdres og Randsfjorden, som begge har prioritert å fokusere på elvemuslingen for å forbedre miljøstatusen i disse vannområdene. Elvemuslingen har nemlig høye krav til vannkvalitet og leveområder, og den er derfor godt egnet som en indikator for tilstanden i elvene.
Har elvemuslingen det bra, er det mye som tilsier at miljøet i elva generelt er bra. I forbindelse med arbeidet med vanndirektivet er det derfor helt nødvendig å få oversikt over statusen til elvemuslingen. Skal man kunne si at ei elv med elvemusling har god økologisk status, må også statusen til elvemuslingen være god.
– Problemet mange steder er at man har en bestand av elvemusling, men dårlig rekruttering, og dermed overvekt av gamle muslinger, forklarer NINA-forsker Bjørn Mejdell Larsen.
Det betyr at det er behov for tiltak for å sikre elvemuslingens overlevelse på sikt.
Får en tiltaksliste å prioritere ut fra
I Begna og Fallselva har Larsen gått grundig til verks og laget det som kalles vassdragsvise tiltaksplaner.
Dette er et tidkrevende arbeid: Han har gått langs store deler av elvestrengene og sidebekkene, kartlagt utfordringer ikke bare i, men også rundt elvene, og oppsummert kunnskapsstatusen for begge elvene.
– Det er nødvendig å se på arealutnyttelsen i store deler av nedbørfeltet. Både skogbruk, landbruk og vasskraftregulering er faktorer som påvirker, forklarer Larsen.
Å bedre situasjonen for elvemuslingen er derfor komplisert, siden det generelt er flere faktorer som samspiller.
– Det er ikke bare å flytte på noen steiner. Det er nødvendig å heve blikket og se de store linjene, erkjenne at ting henger sammen, sier Larsen.
Tidligere har fokuset vært konsentrert mer rundt enkelttiltak, som for eksempel utsetting av fisk. Men med arbeidet med implementering av EUs vanndirektiv har også fokuset på helhetlig forvaltning økt.
– Vi har erfart at dersom man skal gjøre varige tiltak så må man vurdere belastningene fra hele nedbørfeltet i større grad enn tidligere.
Arbeidet i Begna og Fallselva har ledet fram til en tiltaksliste som forvaltningen kan forholde seg til og prioritere ut fra.
– Slike vassdragsvise tiltaksplaner er en nødvendig vei å gå i mange flere vassdrag. Kunnskapsbasert forvaltning er viktig, konkluderer Larsen.
Utfordringer i Begna og Fallselva
Det er utfordringer i begge elvene Larsen har laget tiltaksplaner for, men det står spesielt dårlig til i Fallselva.
– Det er gjort tiltak i Fallselva slik at det nå er mer vann ved minstevannføring, men det vil ta noen år før man kan se effekt. Det er nok nødvendig å plusse på med andre tiltak også, sier Larsen.
Fallselva nedenfor Linderuddammen med slipp av minstevannføring gjennom dammen. Foto: Bjørn Mejdell Larsen / NINA.
Han nevner noen konkrete eksempler som å se på utformingen av grøfter for å redusere avrenningen mot vassdraget, redusere både naturlige og menneskeskapte vandringshindre for fisk, forsterke ørretbestandene og å infisere ørreten kunstig med elvemuslinglarver.
Elvemuslingen er nemlig helt avhengig av ørreten i elva fordi den som larve lever som ufarlig parasitt på gjellene til laks eller ørret, før den slipper seg ned på elvebunnen som liten musling.
Les mer:
NINA Rapport 1166: Problemkartlegging og tiltaksutredning for elvemusling i Fallselva, Oppland.
NINA Rapport 1167: Tiltaksanalyse for elvemusling i Begna. Hvilke kritiske faktorer finnes og hva kan vi gjøre for å sikre arten i Begna?
Elvemuslingen – en kresen haiker (artikkel på forskning.no 20.10.2014)
Kontaktperson: Bjørn Mejdell Larsen