– Vi skal blant annet lage modeller for grønn infrastruktur. Det gjør vi for å kunne forutsi hvilke deler av landskapet som er viktigst for artene som lever der, og hvordan disse områdene er forbundet med hverandre, sier forsker Manuela Panzacchi i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Forutser hvordan arter påvirkes

Verktøyene NINA-forskerne jobber med skal sikre at økologisk bærekraft blir en viktig del av Twin Fjord, og bidra til gode avgjørelser om hvor utbygging skal skje eller hvor det er gunstig å bevare eller restaurere naturområder. Metoden gjør det dessuten mulig å forutsi hvordan landskaps- og klimaendringer kan påvirke forekomster av ulike arter.

Bidragene fra NINA skal kobles opp mot modeller for transport, utslipp av klimagasser osv. utviklet av andre partnere i prosjektet. Det dreier seg om forskningsinstitusjoner og offentlige og private aktører som sitter tett på disse problemstillingene.

Prosjekt til 15 millioner

Twin Fjord tar utgangspunkt i områdene rundt Geirangerfjorden, og Norges Forskningsråd har bevilget 15 millioner kroner til prosjektet. Den nye teknologien skal gjøre informasjonen mer visuell og tilgjengelig, og dermed blir det lettere å ta beslutninger for bærekraftig arealplanlegging og forvaltning.

Turisme, næringsliv, verdensarv, naturvern, ras og flodbølge. Dette er eksempler på hensyn Fjord og Stranda Kommune må ta når de forvalter sine arealer. Utvikling innen transport, energi og bygg kan skape behov for arealendringer, og det er viktig å forstå hvilke konsekvenser arealendringer medfører med hensyn på bærekraft.

Skaper en komplett modell

I et interaktivt, visuelt verktøy er det lettere å involvere flere typer aktører og skape kreative prosesser for å løse problemer knyttet til arealbruk. Håpet er at verktøyet skal skape dialog og samhandling. Selv om det finnes digitale verktøy i dag, er det forventninger om at Twin Fjord skal være en mer komplett modell for mange ulike variabler.

NINA-forskerne bidrar med et nytt verktøy utviklet for å modellere grønn infrastruktur (lenke), sett i sammenheng med den samlede belastningen av menneskelig aktivitet. Nettverket av områder med høy kvalitet, og som er forbundet med andre viktige områder slik at arten kan forflytte seg mellom dem, kalles «grønn infrastruktur». Grønn infrastruktur er blitt et sentralt begrep for å beskrive viktige landskapsområder med hensyn til både kvalitet og tilgjengelighet (konnektivitet) samtidig.

Utbygging eller restaurering

– Resultatet er kart som viser nettverket av korridorer og områder som fyller viktige funksjoner for artene, og som videre kan brukes for å både beregne konsekvensene av arealutbygging og identifisere de beste områdene for restaurering. I den nye metoden ser vi på kvaliteten og konnektiviteten av landskapsområdene som kontinuerlige variabler, og vi får et mer nyansert resultat, sier Panzacchi.

Modelleringsmetoden kan anvendes til stort sett alle mulige dyre- eller plantearter. Forskerne kan bruke GPS-data eller andre artsobservasjoner for å lage modeller som kvantifiserer funksjonaliteten til et område. Verktøyet er utviklet etter et flere års samarbeid i et stort nasjonalt og internasjonalt forskningsteam med kompetanse innen økologi, informatikk, og matematikk.

Videoen viser eksempel på visualisering av data i digital tvilling for Geiranger. NTNU / OSC 2019.

Stort samarbeidsprosjekt

Prosjektet ledes av Institutt for internasjonal forretningsdrift ved NTNU. Blant samarbeidspartnerne fra offentlig og privat sektor er Fjord og Stranda kommune, Stranda Hamnevensen, Stiftelsen Geirangerfjorden Verdsarv, Fjordhagen, Offshore Simulator Centre, Ålesund Kunnskapspark, Møre og Romsdal Fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. I tillegg er NINA og Norges Universitet for Miljø- og Biovitenskap (NMBU) og Universitetet i Bonn med som forskningspartnere.

Kontakt:  Manuela Panzacchi og Bram Van Moorter

Les mer hos NTNU:  15 millioner til forskning i verdensarvområder

• 26 February 2021
• Author: Jørn J. Fremstad
• Number of views: 3357