FN har mål om både ren energi til alle og å ta vare på naturen. Men det viser seg at det er lett å undervurdere hvor mye det ene målet kan gå på bekostning av det andre.
Fig 1: Før-etter bildet viser kun areal som ble oversvømmet (110 Km2) etter byggingen av de største kraftmagasinene i Setesdal Ryfylke etter 1973. Dette er kun en brøkdel av villreinens faktiske leveområde som er påvirket av vannkraftutbygging (se Fig 2/under). For enkelhets skyld antas all annen infrastruktur å være uendret.
Klarer vi å produsere mer fornybar energi samtidig som vi tar vare på artenes leveområder? Det må vi, om vi skal nå målene som FN har satt seg fram mot 2030 (FNs bærekraftsmål).
– Å oppnå det ene målet kan gå på bekostning av det andre. Det kan være tilfelle når vi snakker om villrein og vannkraft, forteller Manuela Panzacchi, forsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Utbygging av vannkraft kan både føre til at deler av leveområdene til villreinen legges under vann, og at områdene deles opp samtidig som at kvaliteten på områdene reduseres. Da kan ikke villreinen lenger vandre mellom vinter- og sommerbeitene.
– Vi undervurderer hvor mye av leveområdene som går tapt hvis vi kun måler størrelsen på områder som har blitt lagt under vann, sier Panzacchi.
Sammen med kolleger har NINA-forskere utviklet en metode for å beregne det samlede tapet av det de kaller funksjonelle leveområder. Det vil si både de leveområdene som får dårligere kvalitet, og de områdene som reinsdyrene ikke lenger har tilgang til. Områder kan få dårligere kvalitet eller bli ødelagte ved at de oversvømmes når kraftmagasinet bygges, men også på grunn av adkomstveier, kraftlinjer og annet.
Har mistet et område på størrelse med 31 092 fotballbaner i Setesdal Ryfylke
Forskerne beregnet størrelsen på leveområdene som har gått tapt i Setesdal Ryfylke på både den gamle måten og den nye måten.
Når forskerne kun tok landområder som har blitt lagt under vann med i beregningene, fant de at 110 km2 av villreinens leveområder har gått tapt (Fig 2).
Når de i tillegg tok med funksjonelle leveområdene som villreinen ikke lenger har tilgang til, estimerte de at villreinen har mistet 222 km2 av leveområdene sine. Det tilsvarer 31 092 fotballbaner!
– Da har vi kun har inkludert magasiner bygd etter 1973, og bare effekten av selve vannmagasinet. Vi har ikke tatt med veier, kraftmaster, transformatorer og turistområder bygget i tilknytning til magasinene. Så det reelle tallet er enda større, påpeker Panzacchi.
Med andre ord har villreinen mistet tilgangen til et areal som er minst dobbelt så stort som det oppdemmede området, da -44 % av bevegelseskorridorer ble tapt (Fig 3).
– Det viser at det er helt avgjørende at vi bruker beregningsmetoder som også tar høyde for hvordan ulike deler av leveområdene henger sammen, og i hvilken grad naturinngrep bidrar til oppdeling av disse, sier Panzacchi.
Miljøtiltak veier på langt nær opp
Lokale eksperter har foreslått flere avbøtende tiltak for å minske de negative effektene av vannkraft. Forskerne simulerte effekten av disse tiltakene, og fant ut at – selv om noen av disse er avgjørende for å bevare reinen for fremtidige generasjoner - får vi kun tilbake en brøkdel av de tapte områdene (mellom 2 og 12 kvm2)
– Å tallfeste de samlede effektene av planlagt infrastruktur bør bli normen, for å forebygge er mye mer effektivt enn å avbøte skaden etterpå, slår Panzacchi fast.
Fig 2:Før-etter bildet viser funksjonelle leveområder som ble tapt for reinsdyr etter byggingen av de største kraftmagasinene i Setesdal Ryfylke (etter 1973): -47 % funksjonelt habitat. Disse prosentene kan oversettes til et estimert tap på 222 km2 funksjonelt leveområde, typisk brukt av GPS-overvåket rein. Disse estimatene av vannkraftens totale påvirkning på rein er konservative, da endringer i atkomstveier, kraftledninger og annen infrastruktur knyttet til vannkraft ikke er vurdert i simuleringen. Fargeforklaring: Hvit/gul: Godt og lett tilgjengelig habitat. Blå: Dårlig/lite tilgjengelig habitat
Fig 3:Før-etter bildet viser bevegelseskorridorer som gikk tapt for reinsdyr etter byggingen av de største kraftmagasinene i Setesdal Ryfylke (etter 1973): -44 % bevegelseskorridorer. Disse estimatene av vannkraftens totale påvirkning på rein er konservative, da endringer i atkomstveier, kraftledninger og annen infrastruktur knyttet til vannkraft ikke er vurdert i simuleringen. Fargeforklaring: Gul: De viktigste bevegelseskorridorene. Blå: Få bevegelser
Les mer:
Kontakt: Manuela Panzacchi
Se alle kartene i Web-appen