News

 

Verdien av grøntområder i byen

Published on: 14. September 2018
Author: Inger Haugen

Oslo er byen mellom fjorden og marka. I tillegg utgjør Oslo et by-økosystem med mye og variert natur selv i bebygde områder. Bykjernen fortettes etter hvert som befolkningen øker og storbyen vokser ut i nabokommunene i Akershus.  Hvordan kan vi følge med på bynaturens kvaliteter og verdier når byen vokser? Prosjektet URBAN EEA lager regnskap over bynaturen og økosystemtjenestene den gir til innbyggerne.

Verdien av grøntområder i byen
Trærne på Karl Johans gate i Oslo er et eksempel på urbane grøntområder som bidrar til trivsel for mange. Foto: David Barton.

Prosjektet URBAN EEA studerer økosystemtjenester fra grøntområder og bynær natur i Oslo-regionen. Målet er å teste metoder for såkalt økosystemregnskap, det vil si kartlegging og verdisetting av økosystemer som kan gjentas over tid, med fokus på bynatur. Prosjektet hadde oppstart i 2016 og er et samarbeid mellom NINA, Statistisk Sentralbyrå og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

URBAN EEA samarbeider blant annet med Bymiljøetaten i Oslo Kommune om å lage kart og statistikk som kan brukes i kommunens årlige Klima- og Miljørapporter for Oslo som helhet, så vel som verdsetting av grønnstruktur i lokale byggesaker.

Økosystemregnskap på mindre skala

Økosystemregnskap er et nytt FN-system for å kartlegge hvordan ulike økosystemer bidrar til nasjonaløkonomien. Økosystemregnskap skal brukes av statistiske byråer verden over. Disse metodene fokuserer for øvrig mest på naturressurser utenfor byer og er derfor ikke spesielt godt egnet for verdisetting av de små og fragmenterte økosystemene i byområder.

-Vi tenkte at hvis disse fremtidige økosystemregnskapene skulle ha noe å si i arealplanlegging i Norge så måtte de ‘zoomes ned’ til kart og tall som kunne brukes av kommuner, forteller David Barton, prosjektleder for URBAN EEA og seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning.

- I tillegg så vi at det hadde blitt gjort lite for å kartlegge betydningen av ‘hverdagsgrønt’ i byer; kanskje ikke landets mest unike natur, men det er i hvert fall den som oppleves mest og av flest, legger Barton til.

URBAN EEA sitt overordnede mål er å finne ut hvordan metoder for økosystemregnskap, laget for nasjonaløkonomisk rapportering, kan nedskaleres og brukes for å verdsette økosystemer i byer.

Mye trær i Oslo

Prosjektet startet for nesten to år siden. URBAN EEA har undersøkt hvordan data fra satellitter kan brukes til å lage årlig oppdaterte arealregnskap for hele Oslo-Akershus, med oppløsning ned på eiendomsnivå.  Dette vil være nyttig informasjon for kommunene i forhold til registreringer av arealbruksendringer og byggesaker. I tillegg kan arealregnskapene brukes av fylkeskommunene for å følge konsekvensene av regional planlegging fra år til år.

URBAN EEA har også kartlagt plantemangfoldet i kriker og kroker over hele Oslo. Dermed har natur i byggesonene, utenfor byens parker, og på privat eiendom blitt langt mer synlig for planleggere. 

Kommunen bruker lasermålinger til å kartlegge høyde på bygninger. URBAN EEA har testet hvordan slike målinger kan brukes til å kartlegge antall, høyde og volum på alle trekronene i Oslo. 

-Vi har bekreftet det du får inntrykk av når du ser Oslo fra fly eller fjord – det finnes dobbelt så mye trekroneareal i Oslos byggesone som det gjør takflater, sier Barton. 

Effekten av grønne arealer på boligpriser

Et viktig aspekt er å nyttiggjøre kartlegging og verdsetting av grøntområder når eiendomsprosjekter utformes. Hvis boligkjøpere er villig til å betale for grøntområder så vil eiendomsutviklere bli belønnet for å inkludere bynatur i sine prosjekter. URBAN EEA har analysert titusenvis av boligsalg i Oslo de siste årene for å se hvordan nærhet til bynatur har utslag i boligpris.

Hvis boligkjøpere er villig til å betale for nærhet til grønne områder så tjener boligutviklere på å inkludere bynatur i sine eiendomsprosjekter. Foto: David Barton.

Årsmøte i september

URBAN EEA avholder sitt årlige symposium ved Statistisk Sentralbyrå i Oslo 17-18 september. Her ventes det blant annet forskerbesøk fra Nederland og Storbritannia. I Europa er det disse nasjonene som har kommet lengst i å lage økosystemregnskap både for landet som helhet og for sine største byer. Blant høydepunktene på programmet er et regnskap for bytrær i Oslo, og en representativ kartlegging av plantemangfoldet i byen.

-Veien videre er beregne verdien av økosystemtjenester fra grønt i stort og smått i byrommet.  Vi skal vise at grønnstruktur er infrastruktur og naturkapital på linje med byens bygninger, rør og veier, forteller Barton. -Det må bevilges og vedlikeholdes for at byen som økosystem skal fungere bra også i fremtiden.

 

Les mer om prosjektet her:

URBAN EEA

Kontaktperson:

David Barton

 

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: