I dag beregnes innslag av oppdrettslaks i elvene som en kombinasjon av andelen rømt oppdrettslaks i sportsfisket og andelen rømt oppdrettslaks i et arrangert høstfiske.

I prosjektet har forskerne gått gjennom overvåkingsmateriale fra utvalgte elver og sammenliknet de tre metodene høstfiske, videoovervåking og drivtellinger. De fant store forskjeller i innslag av oppdrettslaks, avhengig av hvilken metode som ble brukt, og mellom ulike elver.

I rapporten konkluderer forskerne med at det er feilkilder ved alle de tre undersøkte metodene.

–Tallene fra videoovervåking og drivtelling må anses som minimumsestimater siden ikke all oppdrettslaks kan identifiseres på ytre kjennetegn, sier Martin-A. Svenning, seniorforsker i NINA.

Høstfisket som ble gjennomført i noen av de samme elvene, estimerte innslaget av oppdrettslaks til å være betydelig høyere.

–Det er grunn til å tro at oppdrettsfisk har høyere fangbarhet i høstfisket, og at denne metoden derfor vil overestimere innslaget av oppdrettsfisk. Vi anbefaler derfor videre undersøkelser av feilkildene ved alle de tre metodene, avslutter Svenning.

Videoovervåking i elvene viste også at oppdrettslaks vandrer opp mindre enn to uker senere enn villaksen. 

–Forskjellene var avhengig av fiskestørrelse, og små oppdrettslaks kom på samme tid som små villaks, sier Svenning.

Rapporten er skrevet på oppdrag fra Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), og publisert i samarbeid med forskere fra Ferskvannsbiologen AS, Skandinavisk naturovervåking AS og Fisheries and Oceans Canada.

Les rapporten: Oppvandring og innslag av oppdrettslaks i norske lakseelver; basert på videoovervåking, fangstfeller og drivtelling. - NINA Rapport 1104.

Kontakt:

• Seniorforsker Martin-A. Svenning, 93466725
• Seniorforsker Per Fauchald, 45276808

Oppdrettslaks og villaks på vei opp elva. Foto © Rune Muladal.

• 21 January 2015
• Author: Camilla Næss
• Number of views: 6907