Hvor trekker havsvalene som hekker ved norskekysten? For første gang skal havsvaler utstyres med dataloggere. To ganger i døgnet registreres posisjonen når Europas minste sjøfugl flyr til vinterens oppholdssted.
Havsvalen er aktiv om natten, og vi mangler kunnskap om den lille sjøfuglens liv. Foto: John Haugen
– Vi ønsker å finne trekkruta til havsvalene, og områdene de overvintrer i. Det vil gjøre oss i stand til å forstå hvilke trusler arten er utsatt for, og gi et bedre kunnskapsgrunnlag for å forvalte havsvalen. Denne pilotstudien er første steg på veien, sier forsker Børge Moe i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
I fellesskap skal forskere fra NINA og Nord universitet forsøke å avsløre hemmelighetene til havsvalen. Nå i oktober drar de til Sklinna, nordvest på kysten av Trøndelag, for å utstyre inntil 20 havsvaler med dataloggere.
Aktiv i mørket
Havsvale er Europas minste sjøfugl og veier kun 30 gram. De er nattaktive og kommer til land for å hekke først når nettene begynner å bli mørke på høstparten. Det ene egget legges gjerne ikke før i august/september, og det er ganske vanlig at ungen ikke kommer seg på vingene før i november. Havsvalens gåtefulle liv gjør at vi mangler kunnskap om arten.
– Informasjonen om trekkruter og overvintringsområder hos havsvalen har vært basert på ringmerking og observasjoner fra skip på havet. Nå har teknologien kommet så langt at selv de små havsvalene kan spores med dataloggere. Slike sporingsstudier er helt avgjørende når vi samler kunnskap for å kunne ta vare på sjøfuglarter som sliter, forteller forsker Rolf Terje Kroglund ved Nord universitet.
Utsatt for mange trusler
Sjøfugl er utsatt for ulike trusler. Det kan være forurensning, petroleumsaktivitet, offshore vindturbiner, klimaendringer/endringer i næringskjedene, mangel på næring eller at de får i seg plast når de leter etter mat. Det kan resultere i at voksne fugler dør, eller at produksjonen av unger svikter. Det fører igjen til at bestanden reduseres.
Havsvalene som hekker på Sklinna, og andre lokaliteter langs kysten vår, tilbringer en større del av året utenfor enn i hekkeområdene. Miljøforholdene arten lever under i dette tidsrommet kan ha stor betydning for livsbetingelsene og utviklingen til bestanden. Derfor er det viktig å kartlegge disse områdene og når fuglene befinner seg der.
Slike dataloggere skal benyttes for å avsløre trekkruter og vinteroppholdssted for havsvalene som hekker på Sklinna. Foto: Børge Moe
Dataloggerne som brukes er allerede testet i Storbritannia. De veier 0,6 gram og festes med en elastisk ryggsele. Loggerne registrerer lysintensitet gjennom døgnet, og ved hjelp av denne informasjonen er det mulig å regne ut fuglens posisjon i nord-sør-retning (basert på døgnlengde). Øst- vest retning kan også beregnes ut fra når på dagen solen når sitt maksimum. Loggerne må hentes igjen for å laste ned data. Dette vil skje høsten 2019
Studien er godkjent av Miljødirektoratet og forsøksdyrforvaltningen i Mattilsynet. Den er finansiert av Miljødirektoratet og Fylkesmannen i Trøndelag.
Kontaktpersoner:
Børge Moe, Norsk institutt for naturforskning
Svein-Håkon Lorentsen, Norsk institutt for naturforskning
Rolf Terje Kroglund, Nord universitet
Fakta om dataloggere
Kan festes til fuglen ved hjelp av fotring eller en form for ryggsele.
Kan beregne den omtrentlige posisjonen til fuglen to ganger daglig, uten å kreve stor batterikapasitet.
Batteriet kan ha flere års levetid. I loggeren hos havsvalen lever batteriet i ett år.
Teknologien er relativt rimelig, og loggeren et gunstig verktøy for å kartlegge bevegelsene til selv de minste sjøfuglene uten å utsette dem for stor belastning.
Ut i fra å identifisere både lengde og midtpunkt på natt og dag, beregnes henholdsvis lengdegrad og breddegrad fuglen oppholder seg på. Gjennomsnittlig feilmargin er på ca. 180 km.
Loggeren må hentes inn igjen for at man skal kunne laste ned dataene.