Folk rundt Forollhogna går mot strømmen og vil skjerme nasjonalparken og villreinområdene mot turisme og økt tilrettelegging. Turistene ønskes heller velkommen til å oppleve lokale tradisjoner og ekte bygdeliv i randsonene av nasjonalparken.
Roen og stillheten hersker i Forollhogna. Foto Vegard Gundersen/NINA.
Lokalbefolkningen ønsker å bevare nasjonalparken som nå, uten mye trafikk, turisme, tilrettelegging og turisthytter. Det viser resultatene i en ny undersøkelse som er gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Har intervjuet lokalbefolkningen
NINA har i perioden fra 2014 til 2017 registrert og kartlagt ferdsel i hele fjellområdet med spørreundersøkelser, automatiske tellere og feltobservasjoner. Det har vært et spesielt fokus på de som bor i bygdene rundt nasjonalparken, med gjennomføring av intervjuer- og spørreundersøkelser.
– Det som er interessant er at der besøksstrategier i andre nasjonalparker legger opp til mye mer turisme og lokal næringsutvikling, er det stor tilslutning lokalt rundt Forollhogna til å bevare nasjonalpark- og villreinområdene slik det er i dag, og til jakt, fiske og landbruk. De lokale ønsker at nasjonalparken skal være for dem selv, med få folk i dag og i fremtiden, sier seniorforsker Vegard Gundersen i NINA.
Vil ha liv i randsonene
Man ønsker at Forollhogna nasjonalpark og villreinområdene i stor grad skjermes mot turisme og økt tilrettelegging, mens randområdene i langt større grad kan eksponeres for økende turisme og lokal næringsutvikling.
– Det gis uttrykk lokalt for at det ikke er turister som søker spektakulære attraksjoner som ønskes, men derimot tilreisende som vil oppleve lokale tradisjoner, fjellbygdene og livet og stillheten på fjellet slik det egentlig er, forklarer Gundersen.
Villreinområder under press
Forollhogna representerer i dag det ypperste av villreinområder i Norge når det gjelder produksjon og kvalitet på dyrene, og her får de stort sett vandre i fred sammenlignet med andre områder. Forskerne har blant annet sett på hvordan dagens ferdsel påvirker villreinen i området.
Trenden nasjonalt er at utbygginger av infrastruktur og hytter har økt veldig i og rundt villreinens leveområder i Norge. Regjeringens satsning på at fjellet og spesielt nasjonalparkene skal bidra til lokal næringsutvikling og verdiskapning setter også press. Ferdsel er i ferd med å trenge dypere inn i fjellet, og friluftslivet er i endring med nye aktiviteter og økt turisme.
– Friluftslivet utfordrer både den tradisjonelle bruken av nasjonalparken og verneverdiene. Vi forventer at presset mot villreinens områder og nasjonalparkene vil øke snare enn avta i tiden fremover, forklarer Gundersen.
Vandrerne til topps på Forollhogna fra Budal og Dalsbygda har blitt så mange de siste årene at de fremstår som en barriere for villreinen i området. Foto: Arne Nyaas
Forslag fra NINA
Med bakgrunn i undersøkelsen foreslår NINA at man i Forollhogna beholder dagens nivå på tilrettelegging i nasjonalparken. Samtidig bør man gjennomføre avbøtende tiltak om blant annet hindrer slitasje på terrenget og forstyrrelser av dyrelivet.
– Vi foreslår at man tilrettelegger for bruk av områder der det ikke plager villreinen og styre ferdselen vekk fra sårbare områder, forteller Gundersen.
Randsonene, inkludert landskapsvernområdene, anbefaler NINA bør kunne eksponeres for mer bruk for lokal næringsutvikling og som avlasting av nasjonalparken og villreinområdet.
– Gode løsninger som balanserer bruk og vern er viktig for å sikre gode opplevelser for de besøkende, bærekraftig verdiskaping og reduserte konflikter på areal og mot verneverdier. Våre data viser at mulighetene må ta utgangspunkt i områdets identitet knyttet til levende landbruk, kulturhistorien og det vakre kulturlandskapet i bygd og dal. Også gruvehistorien med cirkumferensen er en viktig del av historien og som kobler landbruksbygdene direkte mot Røros. Her har tilførsel av mat og produkter fra bygdene til Røros en meget lang tradisjon. Landbruk står sterkt i bygdene rundt Forollhogna og gir fordeler som reiselivet må spille på lag med, avslutter han.
Hvis ikke tiltakene med å legge til rette for turisme i avlastende randområder virker, kan det være aktuelt med tiltak som begrenser trafikken inn i selve nasjonalparken, med for eksempel å begrense turist-tilgangen med bom på setervegene, sier Gundersen.
Kontaktperson i NINA:
Vegard Gundersen, seniorforsker
Les rapporten:
Gundersen, V., Nerhoel, I., Strand, O., Wold, L.C., Rybråten, S., Dokk, J.G., Vistad, O.I. & S.K. Selvaag. 2017. Ferdsel og bruk av Forollhogna villreinområde. - NINA Rapport 1331. 168 s.