Andre faktorer er viktigere for ørretfangstene
En analyse av garnfangster fra nesten 400 norske ørretsjøer, både regulerte magasiner og uregulerte innsjøer, viser at regulerte endringer i vannstanden ikke er den viktigste faktoren for ørretbestandens størrelse. En enkel sammenligning av regulerte og uregulerte innsjøer tyder på en mulig negativ effekt av regulering på bestandstørrelsen hos ørret. Likevel viser en mer nøyaktig analyse at ørretbestanden påvirkes av flere andre faktorer i en kompleks samvirkning. Særlig er det effekten av konkurranse fra andre fiskearter og innsjøens areal som best beskriver ørretbestandens størrelse, uttrykt som fangsten i standard prøvegarn.
Vannforskriften krever enkle verktøy
Denne analysen er gjennomført som et bidrag til innføringen av Vannforskriften (EUs Vanndirektiv i Norge), som krever dokumentasjon av den økologiske tilstanden i alle norske vann og vassdrag. Vannforskriften gir miljømål som skal beskytte og sikre bærekraftig bruk av vann og vassdrag. Tilstanden til fiskebestandene er ett av kriteriene som skal ligge til grunn for vurderingen av vannforekomstenes økologiske tilstand. Prøvefiske med standard garnserier er gjennomført i svært mange norske innsjøer. Målsettingen med denne analysen var å finne ut om slike garnfangster kan tjene som en enkel indikator på de økologiske endringene som følger av innsjøregulering.
Innsjøregulering og ørret
Undersøkelser før og etter regulering har vist at endringene i vannstanden som følger vanligvis virker negativt på ørretbestanden. Dette skyldes at store deler av de grunne områdene i regulerte magasiner tørrlegges deler av året. Dette skader bunndyra som lever i disse grunne områdene, som er den viktigste næringen til ørret. I tillegg kan endringer i vannstanden føre til at gyteområdene tørrlegges eller gjøres utilgjengelige.
Ofte finnes imidlertid ikke opplysninger om tilstaden før reguleringen startet. Derfor ønsket man å se om slike effekter av regulering kan spores ved å sammenligne prøvefiske fra mange ulike innsjøer og magasiner. Hvis dette lar seg gjøre ville vi kunne anvende garnfangster av ørret som en enkel indikator på økologisk tilstand i forhold til innsjøregulering.
Resultatene viser imidlertid at regulerte endringer i vannstanden ikke er den mest avgjørende faktoren for ørretbestandens størrelse. Det viser seg at andre faktorer har sterkere innvirkning på produksjonen av ørret i en innsjø. Først og fremst er ørretbestanden større i innsjøer der ørret er eneste fiskeart. Videre er ørretbiomassen relativt sett mindre i store innsjøer enn i små. Klimatiske forhold som sommertemperatur og vinterlengde er også av betydning. Sammenliknet med disse faktorene har regulering eller forskjellen på høyeste og laveste regulerte vannstand ingen betydelig effekt på ørretfangstene.
Dette utelukker likevel ikke at ørretbestandene kan ha blitt reduserte etter at innsjøene ble demmet opp eller tappet ned. Imidlertid viser disse resultatene at siden konkurranse og innsjøens form har så stor betydning for ørretbestanden, vil effekten av regulering slå ulikt ut avhengig av utgangspunktet i den aktuelle innsjøen.
Behov ved framtidige undersøkelser
For å kunne finne effekter av vannstandsreguleringer er det nødvendig med informasjon om hva som forventes å være tilstanden til den naturlige upåvirkede ørretbestanden. Bare ved å inkludere mest mulig nøyaktig informasjon om hva som er bestemmende for ørretbestandens størrelse i uregulerte innsjøer vil det være mulig å vurdere effekten av vannstandsreguleringer i magasiner. NINA-rapport 560 oppsummerer derfor andre målbare parametre som bør inkluderes i framtidige undersøkelser og overvåking av fisk i norske innsjøer. Ved å bruke slik tilleggsinformasjon vil sannsynligvis prøvefiske med garn kunne brukes til å gi bedre informasjon om økologiske konsekvenser av vannstandsreguleringer.
Arbeidet har vært finansiert av Norges forskningsråd gjennom prosjektet BIOCLASS-Fresh, med støtte fra Norges Vassdrags- og energidirektorat sitt program Miljøbasert vannføring og fra Direktoratet for naturforvaltning.