Tekst: Beate Hoddevik Sunnset/Havforskningsinstituttet
–Mest sannsynlig har både sjøørretsmolt og laksesmolt fått lave infeksjoner under smoltutvandringen i disse områdene. Dette kan skyldes både tiltak hos forvaltning og næring, men kan også skyldes lave temperaturer og mye ferskvann på ettervinteren og våren, sier Pål Arne Bjørn (Havforskningsinstituttet) som er leder for overvåkingen.
I Nord-Trøndelag (Namsenfjordsystemet) fant forskerne svært høye infeksjoner på sjøørret under smoltutvandringen, det betyr at også laksesmolten kan ha blitt negativt påvirket i dette området. Den samme tendensen ble også observert i Finnmark (Altafjorden).
–Vi har imidlertid kun direkte data fra laksesmolt fra tre fjordsystemer langs norskekysten, slik at konklusjonene er usikre, sier Bjørn.
–Utover sommeren har sjøørret i oppdrettsintensive områder langs norskekysten fortsatt vesentlig høyere infeksjoner enn i områder uten oppdrett, skriver forskerne i rapporten som oppsummerer årets resultater fra overvåkingen av lakselus.
Positivt med synkronisert våravlusing
Laksesmolten fra Hardanger og Sognefjorden ser ut til å ha fått betydeligere lavere infeksjon i år enn de siste årene. Også i og utenfor Trondheimsfjorden var det lave infeksjoner på laksesmolten. I tillegg til lite lus på undersøkt laksesmolt, ble det også funnet lite lus på sjøørret i Rogaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag under laksesmolten sin hovedutvandring.
–Disse resultatene kan tyde på at de synkroniserte våravlusningene, sannsynligvis sammen med lave temperaturer, har greid å holde infeksjonspresset lavt under hovedutvandringen til laksesmolten i slutten av mai og begynnelsen av juni i disse områdene, sier Bjørn.
Tiltakene hjelper, men er ikke tilstrekkelige
Mattilsynet og oppdrettsnæringen har ulike bekjempelsesregimer mot lakselus, bl.a. grenser for antall lus på oppdrettsfisk og synkronisert våravlusning. Til tross for at disse tiltakene sannsynligvis har forbedret situasjonen betydelig under smoltutvandringen, synes infeksjonspresset fortsatt å være høyt på beitende sjøørret utover sommeren.
Heller ikke brakkleggingen av Hardangerfjordsystemet og i Nord-Trøndelag synes totalt sett å ha hatt tilstrekkelig effekt, fordi infeksjonspresset fortsatt er for høyt, står det i rapporten fra forskerne.
–Vi mener at det er sannsynlig at lakselus har bestandsreduserende effekt på sjøørret langs store deler av norskekysten. Situasjonen for laksesmolt er imidlertid betydelig forbedret i 2013, men kan fort bli forverret dersom vi igjen får høyere sjøtemperaturer og mindre ferskvann i fjordene på våren eller ved at lusebekjempelsen mister effektivitet, skriver forskerne
Om overvåkingen
Havforskningsinstituttet har på oppdrag fra Mattilsynet og Fiskeri- og kystdepartementet ansvaret for å koordinere overvåkning, forskning og rådgivning vedrørende lakselusinfeksjon på vill laksefisk langs norskekysten (NALO-programmet). Dette gjøres for å kunne evaluere effekten av nasjonale laksefjorder, Fiskeri- og kystdepartementet sin strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring samt følge opp anbefalingene i: Forslag til førstegenerasjons målemetoder for miljøeffekt (effektindikatorer) med hensyn til genetisk påvirkning fra oppdrettslaks til villaks, og påvirkning av lakselus fra oppdrett på viltlevende laksefiskbestander (”indikatorrapporten”).
I 2013 har NALO-programmet blitt betydelig omstrukturert for å kunne styrke evalueringen og konklusjonen omkring effekten av nasjonale laksefjorder og følge opp forslagene i ”indikatorrapporten” samt Mattilsynets soneforskriftsområder. Fra og med i år undersøkes flere fisk fra hver stasjon, og systemforståelsen økes (strøm, salinitet, temperatur, oppdrettsdata m.m.). I tillegg blir lakselusovervåkningen på vill laksefisk koblet opp mot smittemodeller i enda større grad enn tidligere.
Overvåkningen gjennomføres i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) og UNI Miljø. Feltarbeidet i overvåkningsprogrammet gjennomføres fra slutten av april til høsten 2013 på utvalgte lokaliteter langs hele norskekysten.