Nyheter

 

Etterlyser trafikkdrepte Oslo-grevlinger

Published on: 20. October 2017
Author: Anne Olga Syverhuset

Forskere skal undersøke nivået av miljøgifter i urbane grevlinger og ber publikum om å melde fra om grevling som blir drept i Oslo-trafikken.

Etterlyser trafikkdrepte Oslo-grevlinger
En grevling foreviget av ett av NINAs viltkamera på Østlandet. I likhet med rødrev oppsøker også grevlingen urbane strøk. Foto: http://viltkamera.nina.no/

– Vi undersøker omfanget av miljøgifter i norske byer gjennom overvåkingsprogrammet på miljøgifter i terrestriske økosystem, sier Nina E. Eide, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Som et ledd i dette prosjektet samler hun og kollegaer i NINA og Norsk institutt for luftforskning (NILU) inn prøver fra grevling som har levd sitt liv i Oslo sentrum, helst innenfor Ring 3, men også i omegn rundt. Til dette trenger de hjelp fra publikum, og de ber om at du melder fra dersom du finner trafikkdrept grevling.
Tidligere har forskerne også studert rødrev, og slått fast at Oslo-reven er giftigere enn sine artsfrender på bygda.

– Vi fant gjennomgående høyere konsentrasjon av miljøgifter og tungmetaller i rever som lever i Oslo sammenliknet med referanseområdene, forteller Eide.
Spesielt urovekkende var det at nesten alle revene i undersøkelsen hadde høye nivåer av rottegift i seg.

 

Spesialist på søppel

I likhet med rødrev oppsøker også grevlingen urbane strøk. Meitemark er favorittmaten om våren og sommeren, og den kan spise mer enn 200 meitemark på ett måltid. Men grevlingen er en alteter, og i byer og tettbygde strøk kan den spesialisere seg på søppelspising. Der kan den også finne hiplasser i hulrom under bygninger eller verandaer.

Dette bildet av en urban grevling er tatt i hagen til en av NINA-forskerne i Oslo.

– Dyr som lever i byer spiser trolig en del matrester funnet i søppel og avfall i tillegg til vanlige byttedyr. Ved å analysere organer fra disse kan vi få verdifull informasjon om eventuelle opphopninger av miljøgifter i bymiljøet som kan ha konsekvenser også for oss mennesker, forklarer Eide.

 

Fra meitemark til spurvehauk

Analysene er en del av et større prosjekt som måler nivåer og opphoping av miljøgifter i næringskjeder i urbane økosystemer, det vil si tett befolkede områder. Prosjektet ble startet opp i 2013, målet er å opprette en permanent overvåking av miljøgifter i utvalgte arter i urbane og landlige miljøer i ulike områder i Norge.

Miljøgifter er kjemikalier som er generelt lite nedbrytbare i naturen, og som ofte hopes opp i næringskjedene. For å undersøke om mengden miljøgifter øker fra byttedyr til rovdyr tar forskerne prøver av hvert ledd i en næringskjede. Fra jord, via meitemark og gråtrost til spurvehauken og rødreven på toppen av næringskjeden.

I meitemarken fant forskerne relativt høye verdier av miljøgifter, og ettersom grevlingen spiser en god del meitemark, kan den være en god indikator på opphoping av miljøgifter.

– Dataene vi samler inn vil gi oss et grunnlag for å vurdere eventuell fare for helse og miljø, og identifisere behov for regulering av kjemikalier, opplyser Torgeir Nygård, prosjektansvarlig ved NINA.

 

Sett grevling? Kontakt

Kommer du over en påkjørt rev kan du ta kontakt med Lars Tore Ruud (tlf. 950 62 513) i Statens naturoppsyn, eller Tea Turtumøygard i Bymiljøetaten (tlf. 952 75 952).  De vil sørge for at kadaveret blir tatt hånd om og sendt til NINAs laboratorium i Trondheim. 

Har du spørsmål om prosjektet, kontakt Nina E. Eide eller Torgeir Nygård, NINA. 
 

Om prosjektet - faktaboks

Norsk institutt for luftforskning (NILU) og Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Miljødirektoratet analysert en rekke miljøgifter i dyrearter fra bynære terrestre miljø. Formålet med studien er å gi en vurdering av forurensningssituasjonen i bynære områder sammenlignet med mer landlige og mindre tettbefolka områder, samt å se på samlet effekt av miljøgifter.
NILU er prosjektansvarlig, og foretar alle analyser. Torgeir Nygård (NINA) er ansvarlig for organiseringen av innsamling av prøvemateriale, mens Nina E. Eide (NINA) har ansvaret for den delen som omfatter rødrev og grevling. Tolking av resultatene gjøres i samarbeid mellom NILU og NINA.


 

Print
Søk etter nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: