Nyheter

 

Kritisk for sjøørreten i Gaula

Published on: 16. June 2014
Author: Anne Olga Syverhuset

Den største ungfiskundersøkelsen i Gaulavassdraget noen sinne avdekker at situasjonen er kritisk for sjøørreten.

Kritisk for sjøørreten i Gaula
Jan Gunnar Jensås, en av medforfatterne på rapporten, og Marius Berg elfisker i Gaula høsten 2013. Foto: Terkel Broe Christensen.

- Vi hadde forventet mye mer sjøørretunger, sier Morten Andre Bergan, forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Han er en av forskerne som står bak den ferske NINA-rapporten om ungfiskundersøkelser i Gaulavassdraget. Det er første gang at det er gjort en så omfattende undersøkelse av både hovedvassdraget og sidevassdragene. Funnene avdekker en negativ utvikling for sjøørreten.

- Vi fant svært lave tettheter av ungfisk av ørret både i hovedelva og i sidevassdragene, forteller Bergan.

Den første gangen det ble gjort relativt omfattende undersøkelser i Gaula var i 1898, da Knut Dahl undersøkte vassdraget. Den gangen hadde han naturligvis ikke tilgang til moderne teknikker som el-fiske, som forskerne bruker i dag. Etter dette er Gaula kun unntaksvis undersøkt, senest på 90-tallet, men da med mye mindre omfang enn nå i 2013.


Menneskelig påvirkning på sideelvene

Det er sideelvene som tradisjonelt har vært sjøørretens gyteområder. Forskerne har ikke undersøkt hva som er årsaken til at det er så lite sjøørret, men noen av de mindre sidevassdragene er preget av en rekke menneskeskapte påvirkninger.

- Bygging av vei og jernbane har skapt vandringsbarrierer for fisken, forteller forsker Øyvind Solem (NINA), hovedforfatteren bak rapporten.

- I tillegg har landbruket fjernet eller gravd ut bekker, supplerer Bergan.

Liten sideelv i Midtre Gauldal. Vandringsbarriere helt nede ved munningen til Gaula. Laks og sjøørret kommer ikke opp og all ferskvannsgytende sjøfisk ovenfor er dødd ut. Inngrepet ble gjort i forbindelse med flommen i 1940 og anlegging av ny jernbanebru i 1941. Foto: Morten Andre Bergan.

Grusuttak og endring av elveløpet som følge av bygningsarbeid har i hovedelva dessuten ført til at elveløpet har senket seg. Det gjør det vanskeligere for fisken å komme seg opp i sideelvene.

- For noen bekker må elva må være styggstor for at ørreten skal komme seg opp, forklarer Solem.

Når en sammenligner eldre historiske flyfoto opp mot helt ferske flyfoto, er det tydelig at det har skjedd store forandringer i mange sidevassdrag de siste 50 årene , forteller forskerne. I mange sideelver har elveløpet blitt forandret, og flere elver har blitt lagt i rør og blitt helt borte.

- Vi har ikke full oversikt over omfanget, men ser ut til å være betydelig og økende. Flyfotoene viser at stadig nye inngrep skjer for hvert år som går, så situasjonen ser ikke ut til å være under kontroll, forteller Bergan.

 

Langbekken på Melhus var tidligere en høyproduktiv sjøørretbekk, men er i dag så godt som tom for sjøørret på grunn av dårlig vannkvalitet, omfattende fysiske endringer og vandringsbarrierer. Det naturlige bekkeløpet er endret til en kanal med sand og mudderbunn, og all naturlig elvestein og gytegrus er fjernet. Sjøørreten blir helt borte fra slike bekker. Foto: Morten Andre Bergan.


Varierende laksefangst

Gaulavassdraget er Norges viktigste laksevassdrag etter Tana. De siste årene har laksefangsten variert noe, men de er fortsatt blant de høyeste i landet. Funnene fra ungfiskundersøkelsene gir likevel grunn til bekymring. Forskerne kan rapportere om til dels lav tetthet av årsyngel, og på noen strekninger også lite toåringer

- Tettheten burde ha vært høyere blant de yngste aldersklassene. Det kan tyde på dårlig rekruttering i 2012, forteller Solem.


Gaula fiskeforvaltning ønsker videre overvåkning

Både Solem og Bergan understreker behovet for videre undersøkelser

- Vi trenger dokumentasjon over flere år, sier Solem.

Undersøkelsene gir et godt kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av fisken i vassdraget, og Gaula fiskeforvaltning håper også på en fortsettelse.

- Vi har et sterkt ønske om å få videreført ungfiskundersøkelsen og få på plass en fast overvåkning. Jobben som ble gjort i 2013 ga oss gode data som vi kan bruke i vår forvaltning, sier Torstein Rognes i Gaula fiskeforvaltning.

Forskerne anbefaler at det utvikles et flerårig, helhetlig overvåkningsprogram for Gaula og utvalgte sidevassdrag.

- I tillegg må vi studere årsakssammenhenger for å komme videre i forståelsen av hva som skjer, sier Bergan.

Noen av midlene til videre undersøkelser er på plass, og forhåpentligvis vil en flerårig overvåkning bli en realitet. Det vil også være samvirke med annen overvåkingsaktivitet som pågår Gaula, i tillegg til at de oppfølgende undersøkelsene knyttet til dieselutslippene fra Statoil-stasjonen på Klett vil kunne bidra med data.

 

Akutt behov for tiltak

- Nå som det er flere forhold i havet som trolig medvirker til at det er lite sjøørret i Trondheimsfjorden, blir det enda viktigere å sette fokus på forholdene i elvene, for å kunne bygge opp igjen antallet av sjøørret sakte men sikkert, sier Bergan.

- Mange små sideelver og bekker er så sterkt påvirket av menneskeskapte årsaker, at selv om en hadde eliminert de negative faktorene i sjøen, så ville det neppe vært nok alene, følger Solem opp.

Forskerne understreker at det er nødvendig med en tiltaksplan som inkluderer regulering av fangst i både elv og sjø, i tillegg til fysiske tiltak i enkelte sidevassdrag.

- For at situasjonen for sjøørreten skal bedres, er imidlertid det viktigste nå å stoppe ytterligere forringelse av bekkene. Samtidig må en komme i gang med tiltak for å bedre både vannkvaliteten og leveområdene for sjøørreten der, konkluderer Bergan, og legger til at dette også vil være nødvendig for å oppnå fastsatte miljømål etter vannforskriften.

Vandringsbarriere i forbindelse med en jernbanekrysning i en bekk ved Hovin. Foto: Morten Andre Bergan.

Å reetablere vandringsveiene til fisken, få på plass igjen økologisk viktig kantvegetasjon og redusere avrenning fra landbruk og industri er blant flere konkrete tiltak forskerne nevner i rapporten.

- Det er påfallende at tidligere undersøkelser som er gjort i vassdragene peker på mange av de samme påvirkningene som vi gjør i 2013, og at nye påvirkninger har tilkommet, samtidig som lite eller ingenting er gjort for å bedre situasjonen i bekkene, avslutter Bergan.

 

Print
Søk etter nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: