Det er tverrpolitisk enighet om at friluftsliv vil få økende samfunnsmessig betydning i årene som kommer. Da trengs det også en plan for hvordan offentlige myndigheter vil styrke forskningen om friluftsliv.
Dette er tema for en kronikk som Margrete Skår og Øystein Aas fra NINA har skrevet sammen med medlemmer i det nasjonale nettverket for forskning om friluftsliv.
Her kan du lese hele kronikken:
Kunnskapsløft for friluftsliv må til
Det er tverrpolitisk enighet om at friluftsliv vil få økende samfunnsmessig betydning i årene som kommer. Det øker også kravene til forskningsbasert kunnskap og behovet for en plan for hvordan offentlige myndigheter vil styrke forskningen om friluftsliv.
Nasjonalt nettverk for forskning om friluftsliv var nylig samlet på Norges idrettshøgskole, for å diskutere et økende behov for kunnskap og styrking av forskningen om friluftsliv. Nettverket er et forum for informasjonsutveksling mellom forskningsmiljøer, offentlig forvaltning og frivillige organisasjoner. På årets møtet deltok Norges Forskningsråd, Miljødirektoratet, Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund, universitets- og høgskolesektoren, forskningsinstitutter og representanter for Klima- og miljødepartementet, Kulturdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Økt etterspørsel etter kunnskap
Frivillige organisasjoner, offentlige forvaltning og private aktører etterspør alle kunnskap om friluftsliv som dokumenterer effekter av deltakelse, tilrettelegging og andre tiltak, om nye aktivitetstrender, verdiorienteringer og opplevelser, og om brukerkonflikter og ivaretakelse av friluftslivets naturgrunnlag gjennom arealforvaltning og samfunnsplanlegging. Videre etterspørres kunnskap om naturens betydning for økonomisk og kulturell verdiskaping; for læring, inkludering, sosial utjamning, aktive livsstiler, bedret folkehelse og miljøbevissthet.
Departementsovergripende samfunnsområde
Klima- og Miljødepartementet har ansvaret for friluftsliv, men feltet berører også andre departement. Bl.a. Helse- og Omsorgsdepartementets arbeid med ny nasjonal handlingsplan for fysisk aktivitet, og Kunnskapsdepartementets satsing på inkludering og på fysisk aktivitet i skolen. Fredag 4. mai ble det kjent at Kulturministeren øker bevilgningene til friluftstiltak for barn og unge, til tilrettelegging av stier i fjellet og hytter over hele landet. Midlene bevilges via tippemidlene som disponeres av Kulturdepartementet.
Mer støtte til frivillig arbeid for å stimulere til deltakelse blant alle grupper i befolkningen er lenge etterspurt og en utvikling nettverket gleder seg over. Det er solid dekning for å hevde at vedvarende innsats for at flere får del i mangfoldige naturopplevelser, vil gi god samfunnsmessig verdiøkning – økt trivsel, lokal tilhørighet og livskvalitet. Gapet er imidlertid stort mellom posisjonen friluftsliv ofte tillegges som "samfunnsmedisin og -lim" i offentlig politikk og debatt, og de begrensede ressurser forskningen rår over til å sikre metodisk solid dokumentasjon, ny kunnskap og nye innsikter.
Et flerfaglig og underfinansiert forskningsfelt
Forskning om friluftsliv er flerfaglig og inngår i internasjonale nettverk der høy kvalitet kombineres med samfunnsrelevans og -nytte. Forskningen finansieres via høgskolers og universiteters interne midler og stillingsressurser, og dels via Norges Forskningsråd. Oppdrag fra ulike myndighetsorgan er forbausende begrenset, gitt friluftslivets samfunnsrolle i Norge.
Relevante programmer i Norges forskningsråd har en bred og tverrfaglig tilnærming, og berører store kunnskapsfelt som naturen i et økosystemtjenesteperspektiv og det grønne skiftet. Men når friluftslivsforskning ikke etterspørres tydelig i noen forskningsrådsprogram, er faren reell for at kunnskapsfeltet ikke finansieres, og dermed ikke utvikles.
Tid for et Kunnskapsløft!
For å kunne møte samfunnets kunnskapsbehov oppfordrer representanter for frivillige organisasjoner og forskningsmiljøer våre politikere til å initiere tiltak som sikrer:
- Økt forskningsinnsats, rekruttering og formidling
- Økt tverrdepartemental samordning av forskningsbaserte kunnskapsbehov som tydeliggjøres i departementenes strategiplaner
- Fortsatt støtte til formidlingskonferansen Forskning i friluft, som 5.–6. desember 2018 arrangeres for sjette gang i samarbeid mellom organisasjonene og forskningen
Konkret ber vi våre politikere:
- Bevilge friske midler til forskning om friluftsliv – for eksempel 10 millioner årlig de neste 10 årene
- Sikre forskning om friluftsliv som et klart tiltaksområde i nasjonal "Handlingsplan for friluftsliv", som er under utarbeidelse i Klima- og miljødepartementet
- Sørge for at forskning om friluftsliv får en tydelig posisjon i utlysninger fra Norges forskningsråds miljøforsknings-, kultur- og samfunnsvitenskapelige programmer.
Klima- og miljødepartementet med flere oppfordres å følge opp Stortingsmeldinger, nasjonale forskningsstrategier og handlingsplaner og sikre et umiddelbart kunnskapsløft om utøvelsen av friluftsliv og hva slik deltakelse betyr for den enkelte og for samfunnet.
Her er alle forfatterne bak kronikken:
Kirsti Pedersen Gurholt og Aage Radmann, Norges idrettshøgskole, Anette Bischoff og Per Ingvar Haukeland, Universitetet i Sør-Norge, Knut Bjørn Stokke, Stian Stensland og Peter Fredmann, NMBU, Margrete Skår og Øystein Aas, NINA, Lasse Heimdal, Norsk Friluftsliv og Morten Dåsnes, Friluftsrådenes Landsforbund
Kontakt i NINA: Margrete Skår og Øystein Aas