Nyheter

 

Norske vassdrag blir varmere

Published on: 20. September 2010
Author: Oddmund Rønning

Overvåkingen av miljøfaktorer og plante- og dyreliv i Atna- og Vikedalsvassdragene, som nå er rapportert, viser at mange norske vassdrag blir varmere. De to vassdragene, som hydrologisk sett er svært ulike, overvåkes i et DN-støttet program som kalles Nettverk for biologisk mangfold i ferskvann, i et samarbeid mellom NINA, NIVA og Uni Miljø.

Norske vassdrag blir varmere
Atnsjøen mot Rondane. Foto © Gunnar Halvorsen
Mens innlandsvassdraget Atna har en veldefinert lavvannsperiode om vinteren og en tydelig vårflom, kan kystvassdraget Vikedalselva oppleve flomsituasjoner hele året, med størst vannføring om høsten. For begge vassdragene tyder data for vannføring og vanntemperatur på en endring mot et varmere klima. I Atnavassdraget viser dette seg både gjennom vanntemperatur, isfri periode på Atnsjøen og lengden på perioden fra vårflommen begynner om våren til vintervannføringen opptrer om høsten, som har økt med nesten fire uker siden begynnelsen av 1900-tallet. I Vikedal viser gjennomsnitts-temperaturen om sommeren også en signifikant stigende tendens i perioden siden 1986.

NINA Rapport 598 oppsummerer resultatene fra overvåkingen av Atna- og Vikedalsvassdragene i programmet for overvåking av biologisk mangfold i ferskvann, fram til 2009. Kvalitetselementene som overvåkes er påvekstalger, bunndyr, krepsdyr og fisk i begge vassdragene og planteplankton i Atnsjøen. I tillegg foregår det vannkjemisk overvåking i Vikedalsvassdraget, og i mer begrenset omfang også i Atnsjøen. I rapporten presenteres også utvalgte data for vanntemperatur og hydrologi. Nedre del av Vikedalselva er kalket, mens Atnavassdraget er ukalket.

Tidsseriene fra Atna- og Vikedalsvassdragene viser at slike overvåkingsdata er helt nødvendige for vår forståelse av dynamikk og endringer over tid i økosystemene. Forholdet mellom kortsiktige variasjoner fra år til år og langsiktige storskala miljøendringer, f eks i klimaforhold eller langtransportert forurensning, kan ikke forstås uten at data samles over mange tiår. Det er også viktig at vi registrerer mange parametre samtidig, både biologiske data og egenskaper ved miljøet, det som i Vannforskriftens ordbruk kalles biologiske, hydromorfologiske og fysisk-kjemiske kvalitetselementer. Utviklingen i vanntemperatur i Atna og Vikedal kan gi grunn til å tro at vi i årene framover vil se endringer i biota som resultat av et varmere klima. Pålitelig registrering av vanntemperatur vil i så fall være en nødvendig forutsetning for å forstå disse endringene.

Overvåkingen gjennomføres av Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Uni Miljø, og er støttet av Direktoratet for naturforvaltning.

 

Kontaktperson i NINA: Odd Terje Sandlund

 

Her kan du lese mer:
Print
Søk etter nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: