Nyheter

 

Ny kunnskap om hvordan folk bruker norske nasjonalparker

Published on: 4. July 2018
Author: juliet.landro

Det er stor variasjon i hvordan folk bruker nasjonalparkene, men de fleste er enige om at helikoptertransport og idrettsarrangement ikke bør bli lov.

Ny kunnskap om hvordan folk bruker norske nasjonalparker
Utplassert svarkasse med spørreskjema. Foto: Sofie Selvaag

NINA har hatt ansvaret for analyse av data fra brukerundersøkelser i Saltfjellet-Svartisen, Junkerdal og Rago nasjonalparker i Nordland, Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Trøndelag og Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane i 2017-2018.

— Vi vet i utgangspunktet at det er stor variasjon mellom norske nasjonalparker, når det gjelder blant annet besøkspågang, andel utlendinger, grad av tilrettelegging, lokale ønsker om satsinger og om posisjonen til beite- og landbruksinteresser, sier Sofie Selvaag, avdelingsingeniør i NINA.

Det er gjennomført brukerundersøkelser i større verneområder i Norge i over 30 år, helt siden den første i Femundsmarka i 1986. Forskerne har dermed mye informasjon om blant annet hvem brukerne er (demografi), hva slags tur de er på, aktivitetsutøvelse, motiv for å besøke områdene, miljøpreferanser og holdninger til tilretteleggingstiltak. Mange av undersøkelsene er gjort med bakgrunn at de er villreinområder og i senere tid i forbindelse med besøksstrategier for norske nasjonalparker og store verneområder.

De seneste undersøkelsene er gjennomført under en rammeavtale med Miljødirektoratet (2017-2019), der NINA er en av to underleverandører som skal analysere data fra brukerundersøkelser i norske nasjonalparker.

I Blåfjella-Skjækerfjella, Rago, Junkerdal, Saltfjellet, Jostedalsbreen har folk sommeren 2017 svart på spørreskjema ved innfallsportene til områdene (kasseundersøkelse), og de som har oppgitt epostadresse har i tillegg fått tilsendt en mer omfattende spørreundersøkelse på nett.

Svarkasse med spørreskjema, informasjonsplakat om undersøkelsen og kalender. Foto: Sofie Selvaag

Svarkasse med spørreskjema, informasjonsplakat om undersøkelsen og kalender. Foto: Sofie Selvaag

Nordmenn eller utlendinger – gjengangere eller førstegangsbesøkende?

Fordelingen mellom norske og utenlandske besøkende varierer stort i de ulike parkene. For de områdene som ble undersøkt i 2017 ser vi at i Jostedalsbreen er hele 75 % av de besøkende utenlandske, mens i Blåfjella-Skjækerfjella er det kun 18 %.

Andelen som besøker respektive verneområde for første gang varierer også. I Jostedalsbreen og Rago er det mange førstegangsbesøkende, mens Saltfjellet, Blåfjella-Skjækerfjella og Junkerdal har store andeler som har besøkt områdene før.

— Tidligere erfaring, og til dels også nasjonalitet kan spille inn både i forhold til ønsker for turen, men også på mulighetene til å forvalte gode friluftslivsopplevelser i kombinasjon med ivaretakelse av verneverdiene, sier forsker Line C. Wold.

– Besøkende som er ukjente i et område er lettere å informere og eventuelt lede til andre områder enn de som er godt kjent, dersom dette er nødvendig for å sikre verneverdier.

— Vi ser også at utlendinger ofte er mindre positive til tilretteleggingstiltak enn det nordmenn er, supplerer Selvaag. 

Mange vil besøke vernet natur

Det er både lokale innbyggere, utenlandske turister og norske turfolk som har svart på undersøkelsene.

Dataene viser at de besøkende for det meste har god kjennskap til at områdene er vernet. For noen områder var det nettopp vernestatusen som i «svært stor grad» påvirket valget om å besøket.

— I Rago nasjonalpark er det for eksempel en av tre som svarer at vernestatusen i «svært stor grad» er avgjørende for besøket, sier Selvaag.

Det er imidlertid variasjoner mellom parkene, i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark hadde vernestatusen mindre betydning, her oppga nesten 60 % at det ikke hadde betydning i det hele tatt.

Sier nei til helikopter og idrettsarrangement

Brukerne ble også spurt om hvor enige de er i et antall påstander som handler om hvordan folk bør bruke verneområdene. I noen verneområder er den generelle holdningen at hovedstiene bør være forbeholdt fotturister og at stier ikke bør brukes til sykling eller ridning.

— Det gjelder for eksempel Rago nasjonalpark, i andre verneområder er de besøkende mer åpne for ulike bruksformer, sier Selvaag.

De besøkende i alle verneområdene er derimot generelt uenige i påstanden «det burde være tillatt å bruke helikopter/fly for folk som vil til vanskelig tilgjengelige fjelltopper/områder» eller at «det burde være tillatt med idrettsarrangementer i nasjonalparken».

Forskerne påpeker at ulik bruk i nasjonalparkene både gir muligheter og potensielle utfordringer; friluftsloven slår også fast at alle som bruker ferdselsretten i utmark er pliktige til å vise hensyn til de andre brukere, grunneierne og naturen.

De skriver likevel at man bør være forberedt på at ulik bruk kan føre til spenninger mellom besøkende, dette er ikke bare knyttet til aktiviteter, men også til måten en aktivitet blir utøvd.

— Heldigvis finnes det også gode muligheter for å imøtekomme ulike brukerpreferanser i form av differensiert og adaptiv forvaltning - både på tvers av nasjonalparker og innad i den enkelte park, sier Wold.

Figuren viser gjennomsnittsverdier som viser brukernes preferanser for bruk i verneområder knyttet til tre spørsmål om det burde være tillatt med sykkel, riding, hovedstiene burde være forbeholdt fotturister. Svarene skulle angis som en tallverdi fra 1 «helt uenig» til 7 «helt enig».

Skal undersøke kystnasjonalparkene

Foreløpig er det fjell- og innlandsparkene som har fått mest oppmerksomhet (brukerundersøkelser), men de senere år det jo også kommet til flere nasjonalparker i kystsonen – med helt annen bruk og andre utfordringer.

Denne sommeren og utover høsten skal NINA-forskerne bidra med analyse av data fra brukerundersøkelser i noen av verneområdene ved kysten: Ytre Hvaler nasjonalpark, Raet nasjonalpark, Oksøy-Ryvingen og Flekkefjord landskapsvernområder.

— Hvordan bruk og brukere i disse verneområdene skiller seg fra andre skal bli spennende å undersøke, sier Selvaag.

—  Å se nærmere på de nevnte variasjonene er viktige innspill for å i større grad sikre en dynamisk og tilpasset balanse mellom friluftsliv, verneinteresser og reiselivssatsing i den enkelte park.

Kontakt:
Line Wold
Sofie K. Selvaag

Her kan du lese alle rapportene:

Brukerundersøkelse i Junkerdal nasjonalparkBrukerundersøkelse Rago nasjonalpark. Sommeren 2017Bruken og brukarane av Jostedalsbreen nasjonalpark 2017. Kasse- og etterundersøkingBrukerundersøkelse i Saltfjellet-Svartisen nasjonalparkBrukerundersøkelse i Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark. Sommeren 2017Brukerundersøkelse i Lierne nasjonalpark. Sommeren 2017
Print
Søk etter nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: