Nyheter

 

Sju av ti støttet myndighetenes avgjørelse om å felle villreinstammen i Nordfjella grunnet skrantesjuke

Published on: 24. January 2020
Author: Anne Olga Syverhuset

Befolkningen er i stor grad enig i tiltakene som er gjennomført for å bekjempe smittsom skrantesjuke hos villrein i Nordfjella, viser en ny undersøkelse.

Sju av ti støttet myndighetenes avgjørelse om å felle villreinstammen i Nordfjella grunnet skrantesjuke
Vedtaket om uttak av villreinstammen i Nordfjella er et av de mest drastiske tiltakene i norsk hjorteviltforvaltning noen gang. Foto: Statens naturoppsyn/Miljødirektoratet

Skrantesjuke ble første gang oppdaget i Norge på en villrein i Nordfjella villreinområde i mars 2016. For å forsøke å utrydde sykdommen i området, og for å hindre smitte til andre villreinområder og til andre hjortedyr, ble hele villreinsstammen i Nordfjella sone 1 avlivet. Området er nå brakklagt, med planer om å bygge opp igjen villreinstammen på et senere tidspunkt. Vedtaket om uttak av villreinstammen i Nordfjella er et av de mest drastiske tiltakene i norsk hjorteviltforvaltning noen gang. 

Forskere ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) har nå sett nærmere på hvordan befolkningen vurderer myndighetenes tiltak mot skrantesjuke. Resultatene er publisert i NINA rapport 1653.

– Vi har undersøkt befolkningens syn på de tiltakene som har blitt iverksatt, i hvilken grad de føler at myndighetene har gitt god nok informasjon om saken og hvilken grad av tillit de har til de institusjonene som har vært delaktige i prosessen frem mot beslutningen om å eliminere villreinstammen i Nordfjella sone 1, forteller NINA-forsker Oddgeir Andersen

Dette ble gjort gjennom en spørreundersøkelse utført av Norstat til tre grupper som besto av personer bosatt i (1) Nordfjellaregionen, (2) Hardangerviddaregionen og (3) landet ellers. 

Kjennskap til skrantesjuke varierer med avstand til Nordfjella

Totalt sett har 52 % hørt mye eller veldig mye om skrantesjuke. Flere har hørt mye om det blant de som bor nær Nordfjella. I Nordfjellaregionen er det 9 % som svarer at de ikke har hørt om skrantesjuke, mens tilsvarende tall for landet ellers er 30 %. 

Blant alle de spurte i gruppen «landet ellers» svarte 79% at de har tillit til at forskerne har nok kunnskap om skrantesjuke til å gi myndighetene gode råd, mens i Nordfjellaregionen svarer til sammenligning 48 % «ja» til dette. 

God tillit til involverte institusjoner

Generelt er tilliten til de ulike institusjonene som var involvert i prosessen som førte til vedtaket om sanering av villreinstammen over middels god med skårverdier på ± 4 på en skala fra 1-5. 

– Vår analyse viser at de to viktigste faktorene som påvirker tilliten til nasjonale institusjoner er om folk føler de har fått tilstrekkelig med informasjon og deres bosted, sier Andersen. 

Tilliten øker med økende enighet i at myndighetene har informert tilstrekkelig, men er likevel mindre i Nordfjellaregionen enn i Hardangerviddaregionen og landet ellers. 

Åtte av ti syntes det var riktig å handle så raskt

I landet ellers var 7 av 10 helt eller delvis enige i beslutningen om å avlive all villrein i Nordfjella sone 1. Blant disse var det også en stor overvekt som syntes det var riktig av myndighetene å handle så raskt (81 % var helt eller delvis enige), og at myndighetene har håndtert kampen mot skrantesjuke på en god måte (64 % var helt eller delvis enige). 

I Nordfjellaregionen var det derimot bare 4 av 10 som var helt eller delvis enige i beslutningen om å avlive all villrein i Nordfjella sone 1, og at myndighetene har håndtert kampen mot skrantesjuke på en god måte. Halvparten var helt eller delvis enige i at det var riktig av myndighetene å handle så raskt. For alle disse spørsmålene var det markant større meningsforskjeller blant respondentene i Nordfjellaregionen enn i landet ellers. 

Dette økte aksepten for beslutningen om avliving

Forskerne fant at de viktigste faktorene som førte til aksept for beslutningen om å avlive all villrein i Nordfjella sone 1 var: 
(1) Hvor fornøyd man er med den informasjonen som myndighetene har gitt om skrantesjuke. Litt over halvparten (57 %) mener myndighetene har gitt publikum tilstrekkelig informasjon, og de regionvise forskjellene er ikke store. 
(2) Grad av tillit til nasjonale institusjoner som har vært delaktige i prosessen. Generelt er tilliten over middels god. 
(3) Bosted. Aksept for beslutningen om å avlive all villrein i Nordfjella sone 1 er økende med økende avstand fra Nordfjella. 

– Spørreundersøkelsen viser at befolkningen i stor grad er enig i de forvaltningstiltakene som er gjennomført i forbindelse med bekjempelse av smittsom skrantesjuke hos villrein i Nordfjella villreinområde, og at tilliten til de statlige og lokale institusjonene som har vært involvert i prosessen er relativt høy, oppsummerer Andersen. 

Kontaktperson: Oddgeir Andersen, NINA

Les rapporten: Befolkningens vurdering av myndighetenes tiltak mot skrantesjuke. Resultater fra en spørreundersøkelse knyttet til uttaket av villreinstammen i Nordfjella sone 1.
 

Print
Søk etter nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: