Nyheter

 

Statoils gassanlegg på Melkøya påvirker ikke vegetasjon og jord etter syv års drift

Published on: 4. April 2014
Author: Camilla Næss

NINAs overvåking viser ingen varige vegetasjonsendringer som kan settes i sammenheng med utslipp fra petroleumsanlegget på Melkøya. Forskerne fant heller ikke forhøyet innhold av tungmetaller i planter og jord. 

Statoils gassanlegg på Melkøya påvirker ikke vegetasjon og jord etter syv års drift
Overvåkingen viser ingen tegn på at petroleumsanlegget på Melkøya påvirker vegetasjon og jordsmonn. Foto © Per Arild Aarrestad
Petroleumsanlegget på Melkøya utenfor Hammerfest tar imot naturgass fra feltene Snøhvit, Albatross og Askeladd i Barentshavet. Her prosesseres og nedkjøles naturgassen til flytende gass (LNG) for videre distribuering. 

Anlegget slipper bl.a. ut nitrogenoksider (NOx) og svoveldioksid (SO2), gasser som kan påvirke terrestriske økosystemer ved forsuring og gjødsling av jord og vegetasjon.

Utslippene fra anlegget er beregnet til å ligge under gjeldene kritiske tålegrenseverdier for terrestriske naturtyper. Men tålegrenseverdiene i mer sårbare arktisk/alpine naturtyper er imidlertid usikre. 

–Det er ingenting som tyder på at anlegget påvirker vegetasjonen og jordsmonnet på øya, sier Per Arild Aarrestad, seniorforsker i NINA. 

Sammen med en gruppe forskere fra NINA og NILU har Aarrestad overvåket vegetasjon og jord i området siden 2006. Og målt innhold av forurensende stoffer som tungmetaller og polyaromatiske hydrokarboner (PAH) er i utvalgte plantearter og i jord. 

  • Forskerne har så langt ikke observert signifikante, varige endringer i vegetasjonens artssammensetning, fotosyntese og plantevekst som kan knyttes til utslipp fra LNG-anlegget. 
  • Innhold av næringsstoffer og tungmetaller i planter og jord viser små variasjoner. 
  • I 2008 ble det observert forhøyede verdier av PAH i jordsmonnet pga. ukontrollert utslipp av sot vinteren 2008, men ett år etter var PAH-verdiene tilbake til det normale.
–Vi anbefaler likevel at overvåkingen fortsetter. Uforutsette utslipp kan skje, og terrestriske økosystemer i arktiske strøk reagerer langsomt på ytre påvirkninger, avslutter Aarrestad.



Overvåkingen omfatter tidsstudier av forekomst og mengde av arter i permanente analyseflater (ruteanalyser) i arktisk hei og myr. Foto © Per Arild Aarrestad
Print
Søk etter nyheter

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: