Nyhetsartikkel

Også sopp trues av utryddelse

Publisert 18.07.2019

79 nye arter i Europa er plassert på den globale rødlista for sopp. Mange av dem finnes i Norge.

Rød honningvokssopp er truet av utryddelse og er plassert på den globale rødlista for sopp. Den finnes særlig i utmarkabeiter i kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet. Foto: John Bjarne Jordal, Miljøfaglig Utredning
Rød honningvokssopp er truet av utryddelse og er plassert på den globale rødlista for sopp. Den finnes særlig i utmarkabeiter i kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet. Foto: John Bjarne Jordal, Miljøfaglig Utredning

Mennesker bruker stadig mer av klodens areal til egne formål, og fortrenger andre arter. I tillegg til pattedyr, fugler og insekter går også mange sopper kraftig tilbake. Forskere fra flere land har nå sett på hva som er status for soppen i Europa. Tor Erik Brandrud fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en av to nordmenn som har bidratt i arbeidet.

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) er ansvarlig for identifisering av arter i tilbakegang, og lager oversikter over truete arter på globalt nivå i samarbeid med eksperter. 18. juli presenterte de den reviderte utgaven av den globale rødlista for sopp, det vil si sopper som er truet av utryddelse på kort eller lang sikt.

Forsvinner med blomsterengene

Av de 79 europeiske artene som har kommet til i den oppdaterte rødlista er det blant annet 15 nye arter som vokser i gamle, ugjødslede slåttemarker og beitemarker. Slike blomsterenger  forsvinner i rask takt, og fører til at også bier og andre insekter har store problemer.

En av engsoppene som er kommet med på den globale rødlista er rød honningvokssopp, som i Norge finnes særlig på utmarksbeiter i kyst- og fjordstrøkene på Vestlandet. Denne arten lever bare i Europa, og særlig i Skandinavia, Tyskland og Storbritannia. Rød honningvokssopp, og flere andre arter som lever på utmarksbeiter, har gått kraftig tilbake de siste 50 årene.

Påvirkes av jordbruket

Tilbakegangen skyldes delvis intensivert jordbruk med oppdyrking og gjødsling, og dels at driften av marginale jordbruksområder enten har opphørt eller grodd igjen. Soppen påvirkes også negativt som følge av nedfall av nitrogen fra luftforurensing, og den vurderes nå som sårbar på den globale rødlista.

– Vi vet ikke i detalj hva disse soppene gjør. De synes å ha en utveksling av næringsstoffer med plantene, og dermed være en viktig del av næringsstoffomsetninga i disse grasmarkene, sier forsker John Bjarne Jordal fra Miljøfaglig Utredning.

Sammen med Brandrud er han norsk deltaker i gruppa av spesialister fra en rekke land som har revidert rødlista. Jordal har jobbet særlig med de såkalte beitemarkssoppene som finnes i gamle slåtte- og beitemarker. Brandrud har hatt ansvar for sopper i skog, og da særlig såkalte slørsopper.

Avhengig av bestemte skogtyper

Det er kommet med en rekke arter knyttet til Europas mest truete skogtyper i rødlista. Mange av slørsoppene er sårbare fordi de er helt avhengige av bestemte treslag og et kalkrikt jordsmonn. Et eksempel er kalklindeskogsoppene. I Norge vokser de i den utvalgte naturtypen kalklindeskog, og sørover i Europa mest i kalkeikeskog.

– Dette er skogtyper som overalt har hatt et betydelig arealtap, og tilstanden av de gjenværende kalkskogene trues nå også av sykdommer og katastrofebranner, sier Brandrud.

Lilla jordbærslørsopp har sine største og viktigste nordeuropeiske forekomster under lind i Oslofjord-området, og de nordligste forekomstene i verden finner vi på Ringerike. To andre av våre kalklindeskogsopper som er kommet med er reliktslørsopp og papegøyerørsopp.

– Begge er kun kjent fra én lokalitet i Norge, og må regnes blant våre aller sjeldneste og mest truete sopper, sier Tor Erik Brandrud.

Les mer om

Global rødliste for sopp

Utbredelseskart for arter i Norge

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) sin rødliste over truede arter

Den internasjonale naturvernunionen

Kontakt:

Tor Erik Brandrud

John Bjarne Jordal

   Motta nyhetsbrev fra nina