News

NINA news

Ærfuglen med eget krimarkiv

Published on: 12. December 2012
Author: Camilla Næss

Hvor lenge husker ærfuglen? Lengre enn du tror, den har sitt eget krimarkiv. Hvis reirene blir plyndret en sesong reduserer ærfuglen produksjonen av unger i årene etter.
 

Ærfuglen med eget krimarkiv
En ærfugl på reir husker godt. Hvis reiret blir plyndret reduserer ærfuglen ungeproduksjonen året etter.Foto: Geir Wing Gabrielsen/Norsk Polarinstitutt.

Tekst: Helge M. Markusson, Framsenteret

Hvis ærfuglen mister egg eller unger lagres alt i hjernen, nærmest som et eget kriminalarkiv, og den holder seg borte fra åstedet. Det er lærdommen ærfuglen tar til seg hvis for eksempel rev, kråker og røyskatt tar for seg i fuglekoloniene. Sveinn Are Hanssen og Kjell Einar Erikstad ved NINAs avdeling på Framsenteret i Tromsø har vist at ærfugl unngår å hekke i kolonien der de mistet eggene i flere sesonger etter "ugjerningen".
 

Reduserer produksjonen

Dette betyr at dersom tettheten av eggplyndrende pattedyr eller fugl er for høy i en fuglekoloni vil de redusere ungeproduksjon ikke bare i det året eggplyndringen foregår men også i fremtidige sesonger. -Betyr det at fuglene fortsatt vil befinne seg i hekkeområdet? Eller vil de søke nye hekkeplasser? -Hvis det, som i vårt studieområde, ikke finnes tilgjengelige hekkeområder i nærheten, vil antageligvis ingen unger blir produsert de første sesongene etter at de har vært offer for eggtyver, sier Sveinn Are Hanssen.

 


Ærfugl på reir (til venstre) blir ofte utsatt for reinplyndring av polarmåke. Det husker førsnevnte. Foto: Elise Biersma. Frontfoto: Geir Wing Gabrielsen/Norsk Polarinstitutt.

 

Negative effekter

-De negative effektene av eggplyndrende rovdyr er derfor sannsynligvis mye høyere enn tidligere antatt. Hvis andre arter i tillegg til ærfugl også har slike responser på å bli utsatt for eggtyver, betyr det at begrensende kontroll av eggspisende dyr som kråkefugler, rev og røyskatt vil kunne ha store effekter på bestandsstørrelsen til de artene som legger egg som er ettertraktet av eggtyver, sier Sveinn Are Hanssen og Kjell Einar Erikstad.

Funnene er nylig presentert i en vitenskapelig artikkel publisert på Behavioral Ecology utgitt av Oxford Journals.
 

Kontakt:

Fakta:

Ærfuglen (Somateria mollissima) er en stor og kraftig dykkand med stort hode, kort hals og et langt og kileformet nebb. Ærfuglen har en sirkumpolar utbredelse og hekker i den arktiske og boreale sonen over hele den nordlige halvkule. På Svalbard hekker ærfuglen både på mindre øyer og mer spredt langs kysten av de store øyene. Les mer om ærfuglen her.


 

Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: