De egna leveområdene for bjørn i Midt-Norge er store nok til å nå bestandsmålet på tre ungekull i året. At en stor andel av de egna områdene ligger nær Sverige, hvor det jaktes mye bjørn, gjør det vanskelig å nå målet.
Det meste av det egna bjørnehabitatet i Region 6 ligger i de sørøstlige delene, mot grensen til Sverige, og sørvestlige deler mot Namdalen. Her er det også mye egna habitat utenfor forvaltningsområdet, inn i Sverige og vest for E6. Det kan innebære økt risiko for at binner i disse områdene blir skutt. Foto: Alexander Kopatz, NINA
Er det størrelsen og kvaliteten på forvaltningsområdet som begrenser antall årlige ungekull av bjørn? Eller skyldes det andre årsaker, slik som beskatning og forvaltning i Norge eller Sverige?
Rovviltnemnda i Region 6 (Møre og Romsdal og Trøndelag) ga Norsk institutt for naturforskning (NINA) i oppdrag å finne svarene. Forskerne har brukt analyser av leveområder fra GPS-merkede voksne binner i Det skandinaviske bjørneprosjektet, simuleringer av utviklingen til bestanden av bjørn i Skandinavia og kjente avganger av binner i Region 6 og tilgrensende områder i Sverige.
Forvaltningsområdet strekker seg fra den nordøstlige delen av Snåsavatnet til grensa mot Nordland, og det avgrenses av E6 i vest og svenskegrensa i øst. Det inneholder tre ganger så mye fjell og dobbelt så mye vann sammenlignet med hjemmeområdene til binner i svenske fjellområder.
I 2019 ble det født to kull i Region 6, altså ett under målet, mens det ble påvist 12 binner. For å sikre tre årlige ungekull må bestanden opp i 19-20 binner, og minst 8 av dem må være voksne (4 år eller eldre).
45 prosent er egna for voksne binner
– 45 prosent av forvaltningsområdet kan karakteriseres som egna areal for voksne binner. Beregningene våre viser at disse arealene bør være store nok for minst 8 voksne binner, men utfordringen er snarere fordelingen av det egna bjørnehabitatet i forvaltningsområdet, sier seniorforsker Ole-Gunnar Støen i NINA.
Det meste av det egna bjørnehabitatet ligger i de sørøstlige delene, mot grensen til Sverige, og sørvestlige deler mot Namdalen. Her er det også mye egna habitat utenfor forvaltningsområdet, inn i Sverige og vest for E6. Det kan innebære økt risiko for at binner i disse områdene blir skutt.
Kan ta over ti år å nå målet
– Fellinger i Sverige av binner som også er påvist på norsk side av grensa er sannsynligvis den viktigste årsaken til at bestanden av bjørn ikke har økt i Region 6 i perioden 2012-2017. Simuleringene våre viser at det vil ta mer enn ti år før bestanden i Region 6 er oppe i det antallet binner som er nødvendig for å sikre tre årlige ungekull, hvis Sverige opprettholder dagens avskytingsnivå langs grensa, sier seniorforsker Erlend B. Nilsen i NINA, som har gjort simuleringene.
I Sverige er det felt 23 binner innenfor en buffer på 15 kilometer fra grensen til forvaltningsområdet for bjørn i Region 6, i perioden 2011-2018. 10 av dem oppholdt seg delvis i Norge. Simuleringer av fremtidig bestandsutvikling i forvaltningsområdet for bjørn i Region 6, hvor Sverige feller tilsvarende antall binner med delvis opphold i Norge, anslår en bestand på 18 binner etter ti år.
Rask økning uten felling
Forskerne har simulert utviklingen av bestanden i Region 6, med utgangspunkt i de 11 binnene som var estimert bestand i 2011. Uten fellinger ville antall binner økt gradvis i perioden, og etter åtte tids-steg endt med 29 binner i 2019.
– Sannsynligvis vil fellinger i Sverige fortsette å påvirke den fremtidige bestandsutviklingen i de østre delene av forvaltningsområdet. For å oppnå bestandsmålet på tre årlige ungekull i nær fremtid, må i så fall antall binner øke i de vestre delene, sier Støen.
Les rapporten: Brunbjørnbinners arealbehov og betydningen av svensk forvaltning for bestandsutviklingen i Region 6
Kontakt: Ole-Gunnar Støen og Erlend B. Nilsen