Bruker laks så mye energi på å komme seg forbi menneskeskapte hindringer at det påvirker om den overlever til neste gyting? Det har forskerne undersøkt i ny studie.
De røde linjene viser hvordan en laks svømte fram og tilbake i 22 timer. Til høyre en laks i ferd med å bli merket. Illustrasjon Henrik Baktoft/DTU Aqua. Foto: Karl Øystein Gjelland/NINA
Det er første gang forskerne i detalj har undersøkt hvordan laks som er ferdig med gyting forholder seg til menneskeskapte hindringer når de skal svømme ut av elva på våren.
Denne saken er også publisert på bloggen til forskninssenteret HydroCen.
Her kan man se hvordan laksen svømmer rundt over lengre tid på leting etter utgangen. Illustrasjon: Henrik Baktoft/ DTU Aqua.
Laksen er en sterk fisk som kan hoppe flere meter opp et fossefall og dykke flere hundre meter ned i havet for å finne mat. For å komme hjem til sin egen elv for å gyte svømmer den flere tusen kilometer. Men selv kongen av elva har sine begrensninger.
Tidligere forskning har vist at den bruker så mye som halvparten av energireservene sine på å svømme til gyteplassen og sloss for muligheten til å føre genene sine videre, i tillegg til at den bruker mye energi på selve gytingen. Laksen må også bruke energi på overleve vinteren igjennom i elva. Forskerne vet ikke helt hvorfor noen laks velger å overvintre i elva, men kanskje har disse vinterstøingene tatt seg så hardt ut under gyting at de må komme seg til hektene før de tar fatt på veien ut i havet igjen.
Men i elva finner den ikke mye mat, så når våren kommer er laksen avhengig av å komme seg tilbake til det store matfatet i havet for å skaffe seg energi til en ny gyterunde.
– I en elv uten hindringer svømmer den rett ut i løpet av noen få dager på våren, slik var det ikke i den elva vi undersøkte, sier forsker Karl Øystein Gjelland ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Forskerne gjorde avanserte 3D-målinger av de hydrauliske forholdene ved et vanninntak for et kraftverk i elva Orkla, med en tilhørende demning. Ved hjelp av hydraulisk modellering visste de derfor hvordan vannstrømmen fordelte seg i elva. Laksen var merket med merker som sendte lydsignaler til lyttebøyer i elva, slik at forskerne kunne spore fisken med høy nøyaktighet. De visste derfor hvor, og hvor fort laksen svømte.
– Når vi kombinerte kunnskapen om hvordan vannet oppførte seg og hvordan fisken svømte, kunne vi også beregne hvor mye energi den brukte, sier Gjelland.
De oppdaget at selv om det er mulig å passere dammen hele året, så finner ikke laksen den lille bekken hvor det er mulig å svømme forbi.
De blå linjene viser vannstrømmene, og de røde viser hvordan en av vinterstøingene svømte rundt i 22 timer før den fant veien ut etter at damluka var åpnet (ved hvit sirkel). I en naturlig elv ville den trolig svømt rett ut. Illustrasjon: Henrik Baktoft/DTU Aqua.
– Vi ser at de svømmer rundt foran kraftverksinntaket og dammen helt til den store luka i dammen åpnet seg 1.mai. Da svømmer de raskt ut, sier Gjelland.
Men da hadde noen av fiskene ventet i flere uker på å passere, og enkelte svømte så mye som 100 kilometer fram og tilbake før den kom seg forbi.
– Den ekstrabelastningen kan bety forskjellen på liv og død for de viktige flergangsgyterne, og dermed også ha stor betydning for populasjonen av laks i elva, sier Gjelland.
Enkelte blir utslitt, og dør på skilleristen foran kraftverksinntaket.
Denne laksen døde før den kom seg ut av elva. Foto: Karl Øystein Gjelland/NINA.
– Våre undersøkelser viser at selv ved dammer hvor det er mulig å vandre forbi, trengs det tiltak for at fisk skal finne vandringsveien lettere, og dermed slippe å bruke energi på å lete etter passeringsmuligheter. Målet må være at de kan komme seg raskt ut av elva om våren, leve videre og komme tilbake og gyte en gang til, sier Gjelland.
Les hele rapporten:
Can Energy Depletion of Wild Atlantic Salmon Kelts Negotiating Hydropower Facilities Lead to Reduced Survival? Baktoft, Henrik; Gjelland, Karl Øystein; Szabo-Meszaros, Marcell; Silva, Ana T.; Riha, Milan; Økland, Finn; Alfredsen, Knut; Forseth, Torbjørn. Sustainability 2020; Volum 12.(18)
Kontakt:
Karl Øystein Gjelland, NINA
Henrik Baktoft, DTU Aqua