News

NINA news

Ørreten i Hemsila tåler fang-og-slipp fiske

Published on: 4. April 2013
Author: Camilla Næss

Studie av radiomerket ørret i Hemsila viser at fisken ikke endrer atferd på grunn av fang-og-slipp fisket i elva. Metoden har bidratt til å opprettholde et attraktivt fluefiske etter storvokst ørret i elva, og kan vise seg å være et nyttig forvaltningsverktøy i denne typen elv.

Ørreten i Hemsila tåler fang-og-slipp fiske
Gjenutsetting av ørret i Telegrafen, Hemsil. Foto © M. Kraabøl/NINA

Fangst og gjenutsetting av fisk er generelt økende blant sportsfiskere. Samtidig vekker metoden  en betydelig debatt.

– Fang-og-slipp som frivillig forvaltningstiltak brer om seg i Norge, og er blitt vanlig i mange vassdrag. Både gjennom regulering og ved frivillig praksis, forteller prosjektleder Morten Kraabøl i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Historisk sett har metoden i prinsippet vært praktisert over lang tid i norsk fiskeforvaltning ved bruk av minste- og maksimalmål på fisken under fisket.

 

Behov for mer kunnskap

Spørsmålet har vært hvordan fisken blir påvirket av fang-og-slipp.  Fanges samme fisk flere ganger?  Hva påvirker overlevelsen til gjenutsatt fisk? I tillegg kommer en rekke etiske, dyrevelferdsmessige og samfunnsmessige spørsmål som engasjerer mange.

Både for de som forvalter fiskeretten og fiskerne er det behov for mer kunnskap om fang-og-slipp fiske.

 

Merket og fulgt 29 ørreter

I 2010 fanget og merket forskere fra NINA til sammen 29 ørreter i den regulerte elva Hemsil i Buskerud.  Alle fiskene fikk et Carlin-merke, et plastmerke med en individuell tallkode, i tillegg fikk 26 ørreter operert inn en radiosender. I tre sesonger har forskerne fulgt disse fiskene for å finne svar på noen av spørsmålene.

Elva Hemsil er kjent for gode forekomster av storvokst ørret, og er en attraktiv destinasjon spesielt for imitasjonsfluefiskere. Fisket er regulert, og de fleste fangede ørretene må gjenutsettes ifølge lokale regler.

På fluesonene kan hver fisker avlive inntil en fisk i størrelsen 33-38 centimeter per fiskedag. Fisket i Hemsil er dermed hovedsakelig basert på fang-og-slipp.

– Av de 29 ørretene vi merket i juni 2010 ble 18, eller 62 prosent av dem, gjenfanget til sammen 40 ganger i løpet av tre fiskesesonger (2010-2012), forteller Kraabøl.

To av ørretene, som har fått navnene Olga Marie og Gunn Berit av forskerne, ble gjenfanget henholdsvis seks og åtte ganger i løpet av perioden.

Olga Marie ble gjenfanget fire ganger i løpet av ni dager, og Gunn Berit tre ganger i løpet av ti dager i 2010. Seks av ørretene ble gjenfanget i to ulike sesonger, fortsetter han.  

 

Beholder sin naturlige atferd

Det ble samtidig ikke funnet noen synlige tegn på krokskader på noen av de 29 ørretene som inngikk i undersøkelsen. Av til sammen 43 ørret større enn 700 gram som ble undersøkt for slike skader i munnregionen ble det registrert en krokskadet fisk.

– Resultatene viser at gjenutsatt ørret i stor grad inngår i de påfølgende fangstene i flere år, og at fanget og gjenutsatt ørret beholder sin naturlige atferd, sier Kraabøl.

Til tross for at et relativt beskjedent antall ørret ble radiomerket, gir studien en klar indikasjon på hvordan ørreten reagerer på fang-og slipp fisket

Sportsfiskere rapporterte at nylig gjenutsatte ørreter ble observert vakende på døgnfluer allerede 20 minutter etter gjenutsetting.

 

Radiopeiling gir ny kunnskap om ørretens biologi

For at slipp-og-fang fiske skal fungere som en effektiv regulering er det behov for å ha god informasjon om fiskens atferd, habitatbruk og leveområde. Radiomerking er et viktig verktøy for å framskaffe slik forvaltningsrelevant kunnskap.

Radiopeilingene i Hemsil viste at ørreten vandrer mellom til dels distinkte beite-, gyte- og overvintringsområder. Enkelte ørret vandret opptil 15 kilometer oppstrøms på gytevandring mens gjennomsnittlig årlig leveområde utgjorde cirka to kilometer av elva.

Grunnlaget for fluefisket er i første rekke de rike døgnflueklekkingene som foregår i perioden fra mai til september. Gytevandringen skjer hovedsakelig fra midten av september til midten av oktober. Etter gytingen vandrer ørreten til overvintringsområdene i de dypeste hølene før de returnerer tilbake til de samme beiteområdene i april det påfølgende året.

– Såpass presis tilbakevandring til de samme elveavsnittene mellom ulike beitesesonger er ny kunnskap om ørretens biologi, sier Kraabøl.

 

Fang-og-slipp basert forvaltning gir resultater

– Studien viser at ørret i Hemsil returnerer med stor presisjon til de samme beitelokalitetene hvert år. Dette betyr at utformingen av dagens fiskeregler er godt tilpasset ørretens habitatbruk i Hemsil, forklarer Kraabøl.

Kombinasjonen av at ørretene kommer tilbake til samme beiteområde i etterfølgende fiskesesonger, og reguleringen med et snevert «fangstvindu» (33-38 centimeter), vurderes som det viktigste grunnlaget for det attraktive fluefisket etter storvokst ørret i Hemsil.

De store ørretene er mer enn ti år gamle, og ved et vanlig høstingsbasert fiske ville det vært svært få store og attraktive ørreter i Hemsil. Innføringen av et relativt snevert «fangstvindu» som medfører tvungen gjenutsetting av de fleste fangede ørreter bidrar mye til å opprettholde et attraktivt ørretfiske som evner å generere betydelige fiskekortinntekter og andre lokale ringvirkninger til tross for at Hemsil er ei regulert og lavproduktiv fjellelv.

–Et fang-og-slipp basert forvaltningsverktøy i slike elver synes derfor å gi ønskede resultater for mange brukergrupperinger, avslutter Kraabøl.

 

Les mer:

Resultatene fra studien foreligger nå i NINA Rapport 906: Telemetristudie av ørret i Hemsil -Kartlegging av leveområder, effekter av fang-og-slipp fiske og kraftverkstekniske inngrep i vassdraget

 

Kontakt:

Morten Kraabøl


Sherpa Distribution inviterer til fiskekveld

Morten Kraabøl presenterer resultatene fra studien på Soria Moria på Torshov i Oslo i kveld, torsdag 4. april kl 19.00.


Print
Search for articles

Norwegian Institute for Nature Research

NINA is an independent foundation for nature research and research on the interaction between human society, natural resources and biodiversity.
Follow us on: