Forskerne vil kombinere tekniske, økologiske og økonomiske hensyn for å finne ut hvor det er best å bygge ut fornybar energi uten å ødelegge natur.

Hva spiser oter i Sør-Norge? Er det forskjell på dietten til lirype og fjellrype? Hvordan kan vi best påvise fiskearter fra vannprøver? Hvilke blindpassasjerer følger med importerte hageplanter? Det skal studentene finne svar på ved hjelp av DNA-metastrekkoding.

I sin doktorgrad har NINA-forsker Neri Horntvedt Thorsen undersøkt hvordan ulv, bjørn og gaupe responderer på menneskelig aktivitet og infrastruktur. Han finner at de store rovdyrene klarer å tilpasse seg flerbrukslandskapet på en måte som muliggjør sameksistens med oss mennesker, blant annet ved å unngå oss. Hvor godt samlivet blir avhenger trolig mer av om vi tolererer at rovdyrene er der. 

Få arter i norsk natur vekker så sterke følelser som ulven. På onsdag klokka 11 vil du få servert kunnskap fra NINAs forskning på denne myteomspunnede arten. Husk at du også kan stille spørsmål til forskerne!

Kunstige elver har gitt forskerne ny innsikt i hvordan rasktvoksende laks kan påvirke mer enn bare fisk.

Bærekraft, arealer under press, økosystemtjenester, naturregnskap, fornybar energi, naturrestaurering og høyteknologisk naturforskning er noen av stikkordene fra NINAs fagseminar 2021. 

Utmarka i Norge går gjennom store endringer og stadig flere blir berørt og interessert i hvordan utmarksområdene både brukes og forvaltes. Nå kommer ei ny bok på temaet, hvor NINA-forsker Odd Inge Vistad har skrevet om Stien i endring. 

Er det mulig å stoppe tap av natur?

Situasjonen har ikke blitt bedre for villaksen, til tross for flere tiltak, skriver Vitenskapelig råd for lakseforvaltning. De publiserer i dag årets statusrapport for villaks i Norge.

NINA Oslo kunne endelig samles og feire sine flotte, nye lokaler på Ullevål – et drøyt år etter planlagt åpning. Fredag ble begivenheten feiret med gjester og samarbeidspartnere.

I år vedtok FN en internasjonal standard for naturregnskap (ecosystem accounting). På dette seminaret vil NINA fortelle om hva det er og hvordan det kan brukes, basert på en rekke prosjekter NINA har jobbet med de senere årene.

Produksjonsområdene 3 fra Karmøy til Sotra og 4 fra Nord Hordaland til Stadt er i kategorien med høyest sannsynlig dødelighet av villaks forårsaket av lakselus. Områdene 5 og 7 ligger i den mellomste kategorien, mens de resterende ni områdene er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet.

Eksisterende sperregjerder i Nordfjella sone 1 er ikke nok for å hindre rein i å  vandre mellom ulike områder. Det viser en ny studie hvor viltkameraer er brukt til å overvåke strekninger med gjerder.

Onsdag klokka 11 sendte vi et nytt rovdyrwebinar og denne gang var tema beitedyr og rovvilt. 

Antall rein som lever i et område har mye å si for størrelsen dyrene oppnår. Det bekrefter en ny vitenskapelig studie, som dermed tar livet av myten om at sammenhengen mellom reintetthet og slaktevekter er svak.

Isen rommer mer liv enn vi hittil har trodd. Nye funn gjør at vi må tenke nytt om disse artene – før de forsvinner.

Gikk du glipp av NINAs rovdyrwebinar som handlet om "Møter med rovdyr"? Frykt ikke! Her kan du se hele webinaret i opptak.

Forskning viser at vårens lyder er i endring. Fuglesangkoret blir både svakere og mindre variert mange steder i verden, det påvirker også vårt forhold til naturen.

Meld deg på det tradisjonsrike fagseminaret på NINA-dagan mandag 8. november 12.30 til 15.30 på Scandic Lerkendal i Trondheim. I år ønsker vi å vise mangfold, bredde og aktualiteten i NINA sin forskning. 

Turister etterlater seg «hotspots» med mye avføring i naturen. Nå har forskerne også funnet E.coli i bekker hvor turistene fyller drikkeflaskene sine i forbindelse med et innledende avfallsstudie i Kvalvika i Lofotodden nasjonalpark.