Gaupene i Troms og Finnmark vandrer over store områder, viser en studie gjennomført av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Enkelte gauper har leveområder større en tidligere Østfold fylke.
Gaupe på fjellet. Foto: John Ivar Larsen/NINA
Det viser en studie av gaupe av gaupe i Troms og Finnmark gjennomført av NINA i perioden fra 2007 til 2013. Gaupene ble merket med GPS-sender. Resultatene er nylig publisert i tidsskriftet Ecology and Evolution
– Hanngaupene i Troms og Finnmark lever i revir som i gjennomsnitt er 2606 kvadratkilometer, mens tilsvarende tall for hunngauper er 1 456 kvadratkilometer. Det betyr at gaupene nord i Norge har de største leveområdene som noen gang er registrert hos noe kattedyr, forteller Jenny Mattisson, forsker i NINA.
Kartet viser årlige leveområder (sorte polygon) for 7 voksne hunngauper fulgt med GPS-sendere i Troms og Finnmark 2008-2009. Illustrasjon: Scandlynx
Tilpasser seg vær og rein
Gaupene i nord tilhører verdens nordligste kattedyrbestand og de lever i områder med kun er 20-25 prosent med skog. Forklaringen på de store leveområdene ligger sannsynligvis i det arktiske miljøet med lav produktivitet, store forskjeller mellom sesonger og lav tetthet av gaupe. I tillegg vandrer tamreinen mellom sommerbeiter ved kysten og vinterbeiter lenger inn i landet.
– Dette fører til at en del av gaupene har rikelig tilførsel av byttedyr om sommeren, mens det er smalhans om vinteren da nesten alle reinsdyra er borte. Gaupene må derfor opprettholde svært store årlige områder for å kunne takle disse sesongmessige svingningene, utdyper Mattisson.
Gaupene ble bedøvet fra helikopter og påmontert GPS-sendere som faller av etter et par år. Her er hanngaupa M246 i Porsanger i februar 2009. Foto: Thomas H. Strømseth
Gikk på kryss og tvers av forvaltningssoner
Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 65 familiegrupper av gaupe i Norge hvert år, og det nasjonale målet er fordelt på åtte forvaltningsregioner for rovvilt i landet. I Norge er det de regionale rovviltnemdene som bestemmer hvilke områder som skal prioriteres for å oppnå de fastsatte bestandsmålene for rovvilt og hvilke som skal prioriteres for beitedyr.
– Forskningen vår visere at forvaltningssonene er for små til å holde beitedyr og rovdyr adskilt i tid og rom, og sonene fungerer derfor ikke tapsreduserende. Samtlige gauper vi fulgte med GPS-sendere i Troms og Finnmark hadde leveområder som strakk seg på tvers av forvaltningssonene. Gaupene vandret fra områdene prioritert for gaupe til områdene prioritert for beitedyr, og tilbake igjen gjennom året, forteller John Odden, seniorforsker i NINA
– Vi anbefaler at man tar utgangspunkt i gaupenes biologi når man skal lage forvaltningssoner i framtiden, fortsetter han.
Kartet viser et utvalg årlige leveområder for voksne hunngauper fulgt med GPS-sendere i Troms og Finnmark fra 2007-2013. De grå områdene er gaupeprioriterte områder mens områdene uten farge er prioritert for beite. Kart: Scandlynx/Google
Danner grunnlag for avstandsregler
Hver vinter overvåkes gaupene i Norge gjennom en landsomfattende registrering av hunngauper med unger (familiegrupper), i regi av Rovdata. Kunnskapen om forflytningene til hunngaupene i nord har, sammen med data fra hunngauper i andre deler av Skandinavia, blitt benyttet til å lage avstandsreglene som brukes til å beregne hvor mange gaupefamilier vi har i landet, basert på innkomne observasjoner.
– Mange av observasjonene vil være gjort av de samme familiegruppene. De såkalte «avstandsreglene» benyttes til å skille eller gruppere observasjoner av familiegrupper fra hverandre. De forteller om dette sannsynligvis er samme familiegruppe, eller to eller flere forskjellige som er observert, avslutter Odden.
Les hele artikkelen her:
Extreme home range sizes among Eurasian lynx at the northern edge of their biogeographic range - Linnell - 2021 - Ecology and Evolution - Wiley Online Library
Kontaktpersoner i NINA:
Jenny Mattisson
John Odden
John Linnell