Nytenkende offentlig forvaltning, tverrfaglig forskningskompetanse, KI-genererte muligheter og 19 millioner fra Forskningsrådet, det er oppskrifta på hvordan vi kan få en arealbruk som tar hensyn til natur og klima.
Tildelingen til de tre prosjektene som NINA er med på er en målrettet utlysing av innovasjonsprosjekter på klima og miljø for offentlig sektor. Det er et krav at det er offentlige virksomheter som leder prosjektene. Prosjektene er 3-årige.
-Kommuner og fylkeskommuner tenker nytt, og vi liker at de da kommer til oss i NINA for å finne rett naturfaglig og metodisk ekspertise, sier Vegar Bakkestuen, seniorforsker i NINA, modellutvikler og involvert i to av de tre prosjektene.
-Språkrådet har kåret KI-generert til årets nyord i 2023, ordet planvask var også nominert, det viser aktualitet i denne tildelingen. Det aller beste er når vi vet at forskningen og kunnskapen vår blir brukt, derfor er tildelingen til slike prosjekter og forskningssamarbeid avgjørende for å utvikle nye modeller og verktøy som kan arealbruken i framtida, sier adm. direktør i NINA, Norunn S. Myklebust.
Klima og miljø må inn beslutningsprosessen
Vestland fylkeskommune leder prosjektet «Nyskapende metoder for naturdata og arealregnskap for å vise samspill mellom natur og klima på Vestlandet».
Det er nasjonale forventninger til at kommuner og fylkeskommuner bidrar til å redusere klimagassutslipp og sikrer naturmangfold gjennom sin planlegging. Utfordringen er at offentlig forvaltning ikke har godt nok kunnskapsgrunnlag eller verktøy for å kunne vektlegge klima og miljø i beslutningsprosessen for bruken av areal. Det trengs kart som kan oppdateres med jamne mellomrom for å vurdere måloppnåelse og forbedre beslutningsgrunnlaget for arealbruk.
Det nåværende systemet for konsekvensutredninger har også klare mangler når det gjelder å sikre naturmangfold og økosystemtjenester.
- Bruk av fjernmåling og dyplæring har med stor suksess vært brukt til kartlegging av våtmark i Norge. Prosjektet vil videreutvikle denne metoden og skape et heldekkende naturtypekart. Verktøy for arealregnskap har blitt utvikla i fylkeskommunene Agder og Viken. Disse metoden vil vi bygge videre på og tilpasse vestlandsk behov og naturforhold, sier Megan Nowell som leder NINAs sin del av prosjektet.
Vestlandsforskning, Rogaland fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune er med på prosjektet.
All våtmark kartlegges
Statens kartverk leder prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett». Våtmark er trolig det økosystemet i Norge som er aller viktigst både for klima og for artsmangfold. Våtmarker binder over 300 prosent mer karbon enn skog- og jordbruksarealer gjør til sammen. Likevel vet vi lite om hvor våtmarkene våre er. Det vil prosjektet «Landsdekkende våtmarksdatasett» gjøre noe med.
Ved hjelp av kunstig intelligens skal Statens kartverk sammen med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Norsk Regnesentral og Miljødirektoratet utvikle et heldekkende kartverk for våtmark. Dette kartverket vil gjøre det mulig for kommuner og andre planmyndigheter å nå målene om å ta var på disse økosystemene.
-Det er min KI-genererte metode vi skal videreutvikle, sier en glad og stolt Vegar Bakkestuen, som nå opplever at utviklingsarbeidet hans gir kartverktøy som er etterspurt og tenkt tatt i bruk av offentlig sektor.
Operasjon planvask
Larvik kommune leder prosjektet «Operasjon planvask». Sammen med Holth & Winge, Norkart, OsloMet og NINA har kommunen som mål å utvikle en effektiv metode for planvask. Det vil si en metode for en systematisk og strategisk gjennomgang av alle eldre reguleringsplaner for å få et grunnlag som er oppdatert med hensyn til dagens kunnskap, politikk og lovverk. Idéen er at det er mulig å utvikle en metode som gjør det mulig å gjennomgå hele plangrunnlaget i en kommune på en langt mer effektiv måte enn gjennom endring og oppheving av enkeltvise reguleringsplaner.
Gjennom å foreta en planvask i pilotkommunen Larvik, er målet å lage en metode som enkelt kan brukes i alle kommuner. Kommunen har i dag om lag 766 gjeldende reguleringsplaner, de fleste ble vedtatt før dagens plan- og bygningslov trådte i kraft. Og lenge for mål for klima, naturmangfold og bærekraft ble vedtatt.
- NINA vil særlig delta med kompetanse på bruk av kunnskap om naturmangfold i planprosessene, og samtidig forskning på hvordan en planvask kan påvirke areal- og naturforvaltning. Slik kan resultatene danne videre grunnlag for anvendt forskning på kunnskap om natur- og klimahensyn i planprosessene, sier forsker Trond Simensen som leder NINAs del av arbeidet.
Kontakt:
Vegar Bakkestuen
Megan Nowell
Trond Simensen