I regi av Det nasjonale overvåkningsprogrammet for store rovdyr ble det samlet inn et tjuetalls ekskrementprøver i og ved Kynna-reviret på den første sporsnøen i månedsskiftet oktober/november. Høgskolen i Hedmark har stått for innsamlingen, mens forskere ved NINA har analysert prøvene.

-Fra 14 av disse prøvene har vi identifisert begge lederdyrene og fem nye valper, sier NINA-forsker Øystein Flagstad. Han bekrefter også at to fjorårsvalper har utvandret. Ei tispe har gått til Trysil, der hun kan være i ferd med å etablere seg med en utvandret hann fra Nyskoga. En hann er identifisert via DNA-analyser i Jämtland, men foreløpig er det ingen indikasjoner på at han har fått en partner.

Også Galvenparet i Sverige har fått et nytt kull i 2009. Dermed har vi nå fire kull med direkte avkom av nye immigranter i den skandinaviske ulvebestanden. I disse to revirene alene kan det bli nær 20 utvandrende ungulver. Valpene som overlever har gode muligheter til å finne seg en partner, sier Flagstad. Arten har en iboende mekanisme mot innavl som bidrar til at slike valper vil være attraktive partnere for andre skandinaviske ulver i etableringsfasen. Disse genene kan dermed føre til reduksjon av det høye innavlsnivået i bestanden, og bidra til å sikre langsiktig overlevelse av ulv i Skandinavia.

Fra tid til annen oppstår det diskusjoner der det uttrykkes sterk skepsis mot at Norge skal være forpliktet til å ivareta en bestand av ”russisk ulv”, som den skandinaviske ulvebestanden gjerne blir omtalt som i disse meningsutvekslingene. Forskning gjennom det siste tiåret har vist at den opprinnelige skandinaviske bestanden ble utryddet på 1960-tallet. Dagens bestand stammer fra tre finsk-russiske individer som innvandret til den skandinaviske halvøya mellom 1980- og begynnelsen av 1990-tallet. Selv om bestanden har en finskrussisk opprinnelse, er den en genetisk distinkt bestand. Det kan være verdt å minne om at bestanden også i tidligere tider var en utløper fra den store sammenhengende ulvebestanden i Finland og Russland, sier Flagstad. Dette har blitt vist gjennom et omfattende studium av eldre materiale fra museer. Dette er naturlig for bestander som befinner seg i randsonen av utberedelsesområdet til en art. Utvekslingen av dyr mellom disse randbestandene og de mer sentrale kjernebestandene, samt eventuelle miljøforskjeller vil være bestemmende for hvor stor genetisk forskjell det vil være på mor- og datterbestand.

Prosjektet er finansiert av Direktoratet for naturforvaltning gjennom Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt

Kontaktperson i NINA: Øystein Flagstad: tlf 917 18 309, John Odden
Kontaktperson ved Høgskolen i Hedmark: Petter Wabakken:  tlf 97044518