SEAPOPs årlige utgivelse «Sjøfugl i Norge» sammenfatter de viktigste resultatene fra forsknings- og overvåkingsarbeidet som forskerne i SEAPOP har gjennomført på sjøfugl foregående år. Den beskriver de siste estimatene for bestandsutvikling, hekkesuksess og voksenoverlevelse og presenterer årsakssammenhenger som kan forklare trendene forskerne ser i bestandene ut fra studier de har gjennomført.
Nøkkeltallenes tale
Antallet voksne hekkende fugl i koloniene gir grunnlaget for beregning av bestandsstørrelse – et viktig mål på sjøfuglbestandenes tilstand. De siste ti årene har de fleste artene SEAPOP overvåker hatt nedgang, og fra 2021 til -22 var den negative utviklingen spesielt sterk hos arter tilknyttet kysten. Særlig storjo, svartbak, toppskarv og ærfugl gikk kraftig tilbake.
SEAPOP overvåker hekkesuksessen, eller reproduksjonen, til sjøfuglene fordi den kan bidra til å forklare endringer i bestandsstørrelse. I 2022 var hekkesuksessen i norske sjøfuglkolonier svært varierende mellom arter og lokaliteter, og lokale forhold påvirket resultatene i stor grad. Fugleinfluensa (HPAI) kan ha påvirket hekkesuksessen for noen arter, og predasjon fra isbjørn på Svalbard og forstyrrelser fra havørn langs norskekysten er andre eksempler på årsaker til at egg og unger har gått tapt.
Storjo er en av artene som har blitt hardest rammet av fugleinfluensa de siste to årene. Disse tre ble funnet døde på Hermansenøya på Svalbard. Foto © Børge Moe.
Aktuelle studier
I brosjyren har SEAPOP også satt fokus på andre aktuelle tema som har relevans for sjøfuglene i Norge nå og over tid. Utbruddet av HPAI som først ble oppdaget vinteren 2021/22 førte til spredning av virusvarianter som er svært smittsomme og dødelige for fugl, og det viser hvordan sykdomsutbrudd kan gi store konsekvenser på bestandsnivå. I årsbrosjyren beskriver SEAPOP hvordan sykdommen spredte seg og hvordan den påvirket SEAPOPs arbeid i 2022.
Videre gir SEAPOP blant annet en oppdatering om utviklingen av SEATRACK-programmet, og beskriver hvordan ulike menneskeskapte og naturlige faktorer som vindmøller, bifangst i fiskeredskaper og predasjon som følge av forstyrrelser fra havørn kan påvirke sjøfuglbestandene. Et eget kapittel er også viet beiteområder for toppskarv, en art som er i nedgang på flere nøkkellokaliteter og har urovekkende lav overlevelse på Røst.
Toppskarvbestandene er i tilbakegang flere steder. Foto © Nina Dehnhard
Les årsbrosjyren:
Sjøfugl i Norge 2022
SEAPOP ble startet i 2005 og er et helhetlig og langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler. Arbeidet i SEAPOP organiseres og utføres av personell fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norsk Polarinstitutt (NP).
Kontaktperson SEAPOP: Sveinn Are Hanssen