Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter

Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter

Overvåking av fremmede planter og insekter kan bidra til tidlig oppdagelse og varsling av arter som er nye i norsk natur. Her presenterer vi et opplegg for slik overvåking, utformet av NINA på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Frivillige gjør en viktig jobb i overvåkingen. Foto © A. Staverløkk/NINA
Den fremmede plantearten amerikansk blåbær ble funnet viltvoksende i norsk natur for første gang ved kartleggingen i 2018.
Foto © Hanne Hegre

Mål med overvåkingen

NINA fikk i 2018 oppdrag fra Miljødirektoratet å utforme et system for oppdagelse av nye fremmede arter planter og insekter basert på overvåkingsflater i prioriterte områder. Målsetningen for overvåkingen er først og fremst å oppdage nye fremmede arter i tidlig etableringsfase i norsk natur, og varsle om slike funn til relevante forvaltningsmyndigheter (se tekstboks varslingssystem).

Overvåkingen ble designet og testet i et pilotprosjekt i 2018, og metodikken ble videreutviklet i 2019. Fra og med 2020 gjennomføres en årlig, standardisert overvåking av fremmede planter og insekter i Sørøst-Norge. Resultatene fra den kartleggingen finner du på denne siden.

Malaisefelle_Anders_Endrestøl Foto Rannveig Jacobsen
Sommerhyll, en fremmed planteart registrert for første gang viltvoksende på Sørøstlandet ved kartleggingen i 2019.
Foto © Anders Often/NINA

Fremmede arter

Det er registrert 1187 fremmede arter som er etablert i norsk natur (ekskl. Svalbard) ifølge Fremmedartslista fra 2018, hvorav 1119 av disse artene lever på land. Flertallet er fremmede karplanter (890 arter), men det er også registrert 110 fremmede insektarter. Det er altså god grunn til å etablere en overvåking for tidlig oppdagelse av nye fremmede arter målrettet mot landlevende insekter og planter. Enkelte fremmede arter kan bli svært problematiske, som brunskogsnegl i hager eller sitkagran på kystlynghei. Bekjempelse av slike godt etablerte og vidt utbredte arter er både vanskelig og kostbart, derfor er det ønskelig å oppdage potensielle problemarter tidlig så man kan sette inn en rask respons for utryddelse eller kontroll.

Utvalg av ruter

Overvåkingsflatene baserer seg på 250 x 250 meters ruter innen SSB sitt rutenett over Norge. Fra og med 2020 kartlegges 25 ruter årlig (i 2018 og 2019 ble henholdsvis 15 og 20 ruter kartlagt). Rutene velges ut med to ulike metoder; automatisk utvalg eller manuelt utvalg.

Manuelt utvalgte ruter blir plassert nær mulige spredningsveier for fremmede arter som man ikke automatisk kan velge fra et kartlag, som gjenvinningsstasjoner med åpne deponi for hageavfall eller nær knutepunkter for transport av varer eller materialer (som havner, godsterminaler, tømmerprosesseringsanlegg m.m.).

Det automatiske utvalget baserer seg på en algoritme med følgende kriterier basert på kunnskap om fremmede arters forekomst; 1) minimum 8 eneboliger i ruten, 2) en befolkningstetthet på minimum 30 og maksimum 125 i ruta, 3) minimum 100 meter fra nærmeste skogsområde (AR5) og 4) sannsynlighet for ruteutvalg er vektet etter den modellerte nåværende andelen fremmede karplanter basert på «hotspot»-analysen utført av Olsen mfl. (2017). De to første kriteriene sørger for målretting mot boligstrøk med hager, fordi hageplanter er en viktig spredningskilde for fremmede planter (Artsdatabanken 2018), mens kriterie nr tre sørger for at områdene allikevel ligger nær vill natur der de fremmede artene potensielt kan etablere seg. Det siste kriteriet sørger for målretting mot geografiske områder med høy tetthet av fremmede planter, og ligger til grunn for kartleggingens fokus på Oslofjordregionen. 

Foreløpig har det ikke vært noen forskjell mellom utvalgsmetode for rutene når det gjelder antall fremmede arter funnet i overvåkingen (se årsrapporter lenket til på høyre side).

Kartlegging og innsamling på rutene

Fremmede karplanter kartlegges av botaniske eksperter innen hver rute. Kartleggingen utføres fritt (transekter ble testet i pilotprosjektet, men fungerte dårlig på denne typen urban natur), med en øvre tidsgrense på 5 timer i felt, med mulighet for videre arbeid med belegg i etterkant. Kun fremmede (og eventuelle rødlistede) arter registreres. Kun egenspredte arter i veikanter, grøfter og annen naturlig kantvegetasjon samt i naturområder blir registrert. Arter innenfor hager og parker blir ikke registrert, heller ikke utplantinger langs vei og lignende.

Malaisefelle_Anders_Endrestøl Foto Rannveig Jacobsen
Anders Endrestøl ved en malaisefelle satt opp for insektinnsamling i 2018. Foto © Rannveig Jacobsen/NINA

Insekter samles inn ved bruk av en malaisefelle per rute, med 96% etanol i samleflaskene. Ideelt skal fellen settes ut tidlig i mai, tømmes hver fjerde uke og tas inn i august. Insektene identifiseres primært ved DNA-metastrekkoding, med kun et subset av prøver der biller og sommerfugler også identifiseres morfologisk av eksperter, som en kontroll for DNA-analysen. Malaisefelleprøvene siles og tilsettes en lyserings-buffer, et stoff som gjør DNA mer tilgjengelig, før ekstraksjon og oppkopiering av DNA. Videre analyseres alt DNA i hele prøven (metastrekkoding) for å artsidentifisere de innsamlede insektene. Alternative insektfeller som fallfeller og G-vac («insektstøvsuging») har blitt testet ut i løpet av overvåkingens første år, men disse gir lite resultater i forhold til kostnaden.

Philonthus spinipes er beskrevet fra Øst-Asia og har ekspandert til hele Palearktis. Den er regnet som en fremmed art i Europa, hvor den først ble påvist på 1980-tallet. Denne ble påvist i en malaisefelle i dette prosjektet i 2019. Foto: Arnstein Staverløkk.
Philonthus spinipes er beskrevet fra Øst-Asia og har ekspandert til hele Palearktis. Den er regnet som en fremmed art i Europa, hvor den først ble påvist på 1980-tallet. Denne ble påvist i en malaisefelle i dette prosjektet i 2019. Foto: © Arnstein Staverløkk/NINA

For insekter er det en utfordring å skille nye fremmedarter fra ukjente stedegne arter, eller nye egenspredde arter. Dette krever en omfattende gjennomgang av artslistene fra DNA-analysen, og bør suppleres med at påvisninger av nye fremmedarter bekreftes ved at insektindividet plukkes fra prøven der det ble påvist og blir identifisert morfologisk i tillegg. 

Samfunnsøkonomisk lønnsomt

Invaderende arter fører til mange hundre milliarder i samfunnskostnader på verdensbasis hvert år. Ved å oppdage disse artene i tidlig etablering, før de har fått fotfeste i norsk natur, kan man altså spare samfunnet for store kostnader. Menon har bidratt med de samfunnsøkonomiske analysene av tidlige oppdagelse og varsling av nye fremmede arter. Avhengig av ulike nivåer av overvåkingsinnsats er det beregnet at man kan oppdage 7-18 arter til en kostnad av henholdsvis 18-72 millioner kroner i løpet av en analyseperiode på 40 år. Det vil si at samfunnet kan spare anslagsvis 10-500 millioner kroner per art for 7-18 arter. Det er vanskelig å fastslå at ett overvåkingsnivå er klart mer samfunnsøkonomisk lønnsomt enn et annet. Det  skyldes den store usikkerheten i tallmaterialet for forekomst av antall arter på de lokalitetene som overvåkes, sannsynligheten for å oppdage en ny, fremmed art gitt at den finnes på lokaliteten og sannsynligheten for at det faktisk settes inn tiltak og kostnader ved bekjempelsestiltak.

Alle overvåkingsnivåene er likevel samfunnsøkonomisk lønnsomme med god margin. For å få full effekt av et slikt program, må man altså være sikker på at tidlig oppdagelse og varsling også fører til at tiltak blir gjennomført tidlig. Det er nødvendig for å hindre at de fremmede artene etablerer seg og sprer seg videre, slik at samfunnet faktisk oppnår den samfunnsøkonomiske nytten som tiltaket kan gi.

En overvåking for tidlig varsling av fremmede arter ser derfor ut til å fylle et unikt og samfunnsnyttig behov.

 

Referanser

Bruteig, I.E., Endrestøl, A., Westergaard, K.B., Hanssen, O., Often, A., Åström, J., Fossøy, F., Dahle, S., Staverløkk, A., Stabbetorp, O. & Ødegaard, F. 2017. Fremmede arter ved planteimport - Kartlegging og overvåking 2014–2016. NINA Rapport 1329. Norsk institutt for naturforskning. 221 s.

Endrestøl, A., Jacobsen, R.M., Magnussen, K., Fossøy, F., Brandsegg, H., Davey, M., Handberg, Ø.N., Hanssen, O., Majaneva, M.A.M., Navrud, S., Often, A., Sandercock, B.K., Åström, J. 2020. Tidlig oppdagelse av fremmede arter – om å finne nåla i høystakken. - NINA Fakta 1-2020. Norsk institutt for naturforskning.

Elven, R., Ødegaard, F., Oug, E. & Sandvik, H. 2012. Fremmede arter: introduksjon, etablering, spredning i norsk natur. S. 17–54 i: Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.). 2012. Fremmede arter i Norge – med norsk svarteliste. Artsdatabanken, Trondheim.

Jacobsen, R.M., Åström, J., Endrestøl, A., Blaalid, R., Fossøy, F., Often, A., Sandercock, B.K. 2018. Tidlig oppdagelse og varsling av nye fremmede arter i Norge. System for overvåking av fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1569. Norsk institutt for naturforskning. 

Jacobsen, R.M., Endrestøl, A., Magnussen, K., Fossøy, F., Brandsegg, H., Davey, M., Handberg, Ø.N., Hanssen, O., Majaneva, M.A.M., Navrud, S., Often, A., Sandercock, B.K., Åström, J. 2020. Tidlig oppdagelse av nye fremmede arter i Norge - Uttesting og videreutvikling av overvåkingssystem for fremmede terrestriske karplanter og insekter. NINA Rapport 1729. Norsk institutt for naturforskning.

Olsen, S.L., Åström, J., Hendrichsen, D., Bjerke, J. W., Blaalid, R., Töpper, J. & Bakkestuen, V. 2017. Fremmede karplanter i Norge: modellering av introduksjonsområder og nåværende utbredelse. NINA Rapport 1393. Norsk institutt for naturforskning. 116 s.

Hvorfor oppdage fremmede arter tidlig?

Å oppdage fremmede arter tidlig og sette inn tiltak øker sannsynligheten for mulig bekjempelse. Dersom man venter til artene har fått fotfeste i norsk natur, vil jobben i mange tilfeller være umulig. Se eksempler under:

Klikk for å se animasjoner

Lupin Lightbox


Bombus Lightbox

Det er dokumentert et vedvarende høyt introduksjonspress av fremmede invertebrater og planter fra import av hageplanter med jordklump til Norge (Bruteig mfl. 2017). En svært stor andel av de skadelige fremmede planteartene er forvillede kulturplanter, anslått til å utgjøre rundt 25% av alle fremmede arter i Norge (Elven mfl. 2012). Dette skiller denne gruppen fra for eksempel insekter, hvor det er knapt er eksempler på tilsiktet innførte arter på fremmedartslista; de aller fleste problemartene er såkalte «haikere» som er utilsiktet innført til landet.

Selv om vi vet at det kommer mange fremmede insekter med importerte varer (f.eks. Bruteig mfl. 2017), så har vi lite kunnskap om den påfølgende prosessen med spredning og etablering av insekter i norsk natur. For karplanter har vi et bedre datagrunnlag for å vurdere etablering i norsk natur, blant annet takket være mange registreringer av forekomster i Artskart. Dette har gjort det mulig å analysere hvor fremmede planter forekommer hyppigst, såkalte «hot-spots» (Olsen mfl. 2017). En slik «hot-spot»-analyse har vist at fremmede planter i stor grad forekommer nær infrastruktur og bebyggelse, særlig i tett befolkede strøk i lavlandet i Sør-Norge (Olsen mfl. 2017).

Spredning av fremmede arter er et problem som øker i takt med økt transport av varer og mennesker på tvers av landegrenser. Fremmede skadelige arter kan være svært samfunnsøkonomisk belastende og kan utgjøre en stor trussel mot stedegent biologisk mangfold. Det er spesielt kostbart å sette inn tiltak for å kontrollere skadelige fremmede arter som allerede har oppnådd en stor utbredelse, og det er derfor langt mer kostnadseffektivt å iverksette tiltak på et tidlig etableringsstadium. Da er det også en reell mulighet for utryddelse. Forvaltningen av fremmede arter har derfor i økende grad begynt å fokusere på muligheten for tidlig oppdagelse og rask respons ved etablering av nye fremmede arter. Dette er nå et etablert konsept i internasjonal litteratur; «early detection and rapid response» (EDRR), som på norsk blir «tidlig oppdagelse og rask respons» (TORR).

Tiltak
Figur. Introduksjonskurve som viser hvordan en fremmed art i tiden etter introduksjon vil kunne øke i utbredelse, hvilket medfører en rask økning i kostnader ved tiltak for utryddelse eller kontroll. Forhindring av etablering er kun mulig i introduksjonsfasen. Perioden da tidlig oppdagelse muliggjør utryddelse ved rask respons er markert som «TORR» (tidlig oppdagelse og rask respons). Etter hvert som utbredelsen øker blir det usannsynlig å oppnå utryddelse, og man må satse på kontroll av utbredelsen. Om man ikke får begrenset artens spredning vil det til slutt kun være mulig med avbøtende tiltak som reduserer negative effekter.

Et effektivt, løpende system for varsling og risikovurdering er nødvendig for at en overvåking skal kunne resultere i utryddelse av nye fremmede arter med høy risiko. Vi foreslår å basere et slikt system på gode, eksisterende strukturer for informasjonsflyt og forvaltning.

Mens overvåkingen må sørge for at nye fremmede arter i etablering i norsk natur oppdages og rapporteres, vil Artsdatabanken være et naturlig utgangspunkt for utsending av varsler. Varsler for nye fremmede arter bør gå ut automatisk ved innrapportering til Miljødirektoratet og til den relevante fylkesmannen (avhengig av funnsted).

For noen nye fremmede arter kan det allerede foreligge risikovurderinger (dørstokkarter), og for disse bør den informasjonen kobles på varselet. Men for øvrige nye fremmede arter bør det utarbeides en prosedyre for en rask, foreløpig risikovurdering som kan gi grunnlag for forvaltningsbeslutninger (f.eks. hvorvidt man skal prioritere å sette inn ressurser på utryddelse).

Varslingssystem
Figur. Flytdiagram som viser et forslag til oppsett til et varslingssystem basert på eksisterende strukturer. 1) Funn av nye fremmede arter i overvåkingen legges inn i Artsobservasjoner. 1a) Dersom den nye fremmede arten ikke er risikovurdert, går det et automatisk varsel til lederen for den relevante ekspertgruppen for risikovurdering. 1b) Ekspertgruppen utfører en rask, foreløpig risikovurdering av den nye fremmedarten, som rapporteres tilbake til Artsdatabanken og til den relevante fylkesmannen. 1c) Rapporteringer av nye fremmede arter og foreløpige risikovurderinger oversendes Miljødirektoratet. 2) Nye fremmede arter rapportert i Artsobservasjoner utløser et automatisk varsel til miljøvernavdelingen hos den relevante fylkesmannen. 3) Fylkesmannens respons på varselet avhenger av ansvarsfordelingen for forvaltning av fremmede arter i fylket - informasjonen kan for eksempel videreformidles til kommuner eller andre aktører, eventuelt med føringer for hvilke tiltak som bør iverksettes.