De siste tiårene har mange krykkjer flyttet fra naturlige kolonier i bratte fuglefjell til nærliggende befolkede områder, hvor de har bosatt seg på bygninger og andre menneskeskapte strukturer. Men hvorfor velger disse små måkene egentlig et så uvanlig naboskap og hvordan kan vi best tilrettelegge for sameksistens mellom krykkjer og mennesker i befolkede områder? 

Når livet blir vanskelig ved kysten, flykter noen krykkjer til tettsteder og byer hvor de etablerer nye kolonier. Ved å hekke tett på mennesker, er krykkja mer beskyttet mot predasjon. De urbane hekkeplassene kan også gi bedre beskyttelse mot ekstremvær, eller de kan ligge bedre lokalisert i forhold til egnede beiteområder. Forskningen viser at disse «urbane-fuglene» flere steder klarer seg bedre enn i nærliggende naturlige leveområder og «urbaniseringen» kan dermed være med å berge den norske bestanden. 

Fuglene kan imidlertid også være en utfordring i bymiljøet fordi de oppfattes som bråkete og skiter ned bygninger og kaier, og kan dermed påvirke både trivsel og hygiene for folk med krykkjer i nabolaget. For å kunne forvalte arten bedre og unngå konflikter er det derfor viktig å avdekke årsakene til at krykkjene flytter på seg og skaffe mer detaljert kunnskap om hva slags områder og strukturer krykkjene foretrekker som hekkeplass. 

Erfaringene tilsier at når krykkja først har slått seg ned i byen vil den ikke la seg presse ut av området frivillig, men flytter heller til nærliggende bygninger. Den beste løsningen for sameksistens kan derfor være en kombinasjon av å bygge kunstige hekkeplasser og identifisere områder der det tillates hekking. For å få til dette kreves det kunnskap om hvor og hvordan krykkja foretrekker å hekke. En slik kunnskap kan øke alles forståelse og gjøre oss mer kjent med krykkja.

Gjennom NINA-prosjektene om urbane krykkjer vil vi skaffe mer detaljert kunnskap om hva slags områder og strukturer krykkjene foretrekker som hekkeplass, hvor mange krykkjer som hekker tilknyttet mennesker og hvor mange unger krykkjene klarer å få på vingene de ulike stedene i Norge. 

Dette kan gi en pekepinn om hva som er gode hekkeplasser for urbane krykkjer. I tillegg får vi  dokumentert hvordan krykkjene flytter på seg hvis  hekkeplasser blir utilgjengelige. 

Målet er at dette vil gi oss kunnskap om hvordan vi best mulig kan legge til rette for at krykkjene etablerer seg på de minst konfliktfylte stedene, og dermed oppnå et bedre samboerskap mellom krykkjer og mennesker.