Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Det er ikke ett fett hva elgen spiser. Skogens konge har en bemerkelsesverdig evne til å finne en god balanse mellom proteiner, fettstoffer og karbohydrater i kostholdet.  

Elgen finner balansen i kostholdet
Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Foto: Kamerahalsbånd / NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 18 september 2024

Utstyrt med kamera rundt halsen, har elger på øya Vega i Nordland avslørt hva menyen deres består av. Forskerne har kombinert denne informasjonen med kjemiske analyser av planter og målinger av tilgang på beite.

Resultatene viser at elgen strengt regulerer inntaket av såkalte makronæringsstoffer (proteiner, fettstoffer og karbohydrater). Hensikten er å oppnå en best mulig balanse i kostholdet. Forskjellige planter inneholder ulike næringsstoffer, og elgen må få i seg det rette forholdet mellom proteiner, karbohydrater og fett for å bygge opp vinterreservene.

Nyttig i forvaltning av hjortevilt og skog

 – Funnene gir verdifull innsikt i hvordan elgen tilpasser seg endringer i tilgjengeligheten av næringsstoffer i naturen. Dette kan være nyttig i forvaltningen av både hjortevilt og skog, sier seniorforsker Erling J. Solberg i Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han er en av forskerne bak studien i regi av Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) og NINA.

Studien ble gjennomført over en femdagers periode om sommeren. Tre elgokser fikk festet et kamera til et GPS-halsbånd, og kameraet filmet sekvenser på 25 sekunder hvert tredje minutt. Etter de fem dagene ble utløsermekanismen aktivert, slik at halsbåndet falt av, og film og data ble tilgjengelig.

Sjekket video, spor og møkk

På videoklippene har forskerne sett hva elgen har spist til hvert måltid. De har fulgt i elgens sporløyper og samlet inn prøver av de plantene dyrene beitet på. I tillegg samlet forskerne møkkprøver for DNA-analyser for å se på fordelingen av de ulike planteartene i kostholdet.  Prøvene har gitt interessant informasjon om næringsinnholdet og sammensetningen i elgens diett.

– Resultatene viser at elgen balanserer kostholdet mellom tilgjengelig protein og svært fordøyelige karbohydrater og fettstoffer. Elgene hentet hovedsakelig sitt energiinntak fra karbohydrater. Resten var omtrent likt fordel mellom protein og fettstoffer, forteller Solberg og legger til:

– Smaken spiller en avgjørende rolle. I likhet med de fleste andre arter har elg en tendens til å like lett fordøyelig mat.

9 utvalgte favoritter

Elgene konsumerte totalt 25 ulike plantearter, men 9 utvalgte planter utgjorde 95 prosent av dietten. Nesten tre firedeler av det elgene spiste stammet fra lauvtrær. Forskerne oppdaget at elgen foretrakk blader med mer balansert næringsinnhold framfor kvister når den beitet på bjørk. Det antyder at elgen balanserer inntaket av makronærinsstoffene på et svært detaljert nivå, helt ned til enkeltbiter av en plante.  

Studien bygger videre på tidligere studier gjort vinterstid. Mønstrene for balansering av makronæringsstoffer om sommeren samsvarte godt med hva som er observert i kaldere måneder. Dette viser at elgen, uansett årstid, streber etter å oppnå en best mulig ernæringsmessig balanse. Det er igjen avgjørende for overlevelsen og helsa.

Les artikkelen i Ecology & Evolution: Camera collars reveal macronutrient balancing in free-ranging male moose during summer 

Les også

Elgselfier avslører elgens kosthold

Dette har vi lært av elgen på Vega

Kontakt: Erling J. Solberg

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: