Elver og innsjøer

Foto: Odd Terje Sandlund / NINA

Elver og innsjøer

NINA forsker på og overvåker et stort mangfold av elver og innsjøer.

Her er lenker til noen av våre prosjekter relatert til temaet.

Naturmangfold i vann

Laksefisk

NINA forsker på laks, sjøørret, storørret og sjørøye

Innlandsfisk

Sida kommer snart

Elvemusling

Elvemuslingen forteller oss mye om tilstanden i elvene

Bunndyr og vanninsekter

Viktige deler av naturmangfoldet i bekker, elver og innsjøer.

Salamander

Artene storsalamander og småsalamander lever i Norge

Edelkreps

Den opprinnelige ferskvannskrepsen i Norge

Småkreps

Små krepsdyr (dyreplankton) er en variert dyregruppe 

Miljøeffekter av vannkraft

Miljøløsninger i regulerte vassdrag.

Innsamling av amfibier og reptiler

Har du sett overkjørte amfibier eller reptiler?

Miljøovervåking i vann

Fisk i store innsjøer

Overvåking av fisk og andre økologiske elementer

Årets lakseinnsig

Namsfjorden og Trondheimsfjorden

Elvemusling

NINA overvåker elvemuslingen i Norge.

Fremmede ferskvannsfisk

NINA kartlegger og overvåker spredning av fiskearter

Kalkede vassdrag

Effekter av kalking i lakseførende vassdrag

Edelkreps

NINA overvåker den rødlistede edelkrepsen

Signalkreps

NINA overvåker den fremmede arten signalkreps

Bunndyr og vanninsekter

NINA har spesialkompetanse innen bunndyr i ferskvann

Vannforskriften

Basisovervåking av tilstand og endringer i vann og vassdrag

Sur nedbør

Biologiske effekter av forsuring av elver og innsjøer i Norge

ØKOSTOR

Overvåking av store innsjøer

NYHETER

Utsetting av ørret har ført til at nye bestander av elvemusling har etablert seg i Oslo og Akershus. Men muslinglarvene som har vært med denne ørreten som blindpassasjer har mindre verneverdi enn stedegne bestander.

Elvemusling var blindpassasjer på utsatt ørret
Elvemuslingen er sterkt truet, men stedegne bestander har større verneverdi enn bestander som er satt ut. Foto: Bjørn Mejdell Larsen, NINA
Tekst: Jørn J. Fremstad. Publisert: 10 mars 2023

– Selv om alle bestander av elvemuslingen er verneverdige, vil stedegne bestander ha høyere verdi enn bestander som er satt ut. Det skyldes at en lokal stamme er unikt tilpasset miljøet den lever i, også genetisk. Blant disse stedegne bestandene er verneverdien høyest hos dem som har stor genetisk variasjon og liten grad av innavl, fordi de har større sjanser til å overleve på sikt, sier forsker Jon H. Magerøy i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Elvemusling (Margaritifera margaritifera) har gått drastisk tilbake i mesteparten av området den lever i, på begge sider av det nordlige Atlanterhavet. Derfor er arten kategorisert på Den internasjonale naturvernunionens (IUCN) rødliste som sterkt truet. Norge har sannsynligvis om lag én firedel av de gjenværende bestandene i Europa, men også her er trenden negativ.

Én av fire har dødd ut

Minst én av fire av de historisk kjente lokalitetene i norske vassdrag har dødd ut, og rekrutteringen er sannsynligvis for liten til å opprettholde bestanden i mer en halvparten av de gjenværende lokalitetene. Det står enda verre til både i Oslo og i Akershus landskap i Viken. Derfor er det ekstra viktig å forvalte de gjenværende bestandene og gjennomføre tiltak for å øke rekrutteringen i disse områdene. Siden det er satt av begrensede ressurser til å bevare elvemuslingen, er det nødvendig å prioritere mellom lokalitetene.

– I Oslo og Akershus er det mistanke om at elvemusling er blitt spredd til nye vassdrag gjennom utsetting av ørret infektert med muslinglarver. For å kunne forvalte arten på best mulig måte, er det viktig å avgjøre om disse bestandene er satt ut eller stedegne, sier Magerøy.

Genetiske analyser gir svar

For å finne ut av dette gjør forskerne genetiske analyser. I dette tilfellet brukes metoden for å avgjøre om bestandene av elvemusling i de aktuelle vassdragene i Oslo og Akershus stammer fra utsettinger av ørret infektert med muslinglarver fra Sørkedalselva eller om de er stedegne ørretmuslingbestander. I tillegg vurderes de undersøkte bestandene med tanke på genetiske forskjeller, variasjon og innavl.

Til sammen legger disse to faktorene grunnlaget for å vurdere den genetiske verneverdien og levedyktigheten til bestandene.

– Genetiske undersøkelser gir oss både informasjon om hvilke bestander som er stedegne og om hvilke lokaliteter som til sammen utgjør én bestand eller hvilke vassdrag som inneholder flere bestander. Dette er viktig kunnskap om hvordan bestandene bør forvaltes, sier Magerøy.

Tidligere har forvaltningen stort sett vært basert på rekrutteringsnivået av ungmuslinger og størrelsen på bestandene. Dette er fremdeles viktig å ta hensyn til, men de nye funnene viser at vi også må vurdere genetikken for kunne forvalte bestandene på best mulig måte og prioritere gjennomføring av tiltak.

Kontakt: Jon H. Magerøy

Les rapporten Har utsetting av ørret infektert med muslinglarver bidratt til etablering av nye elvemuslingbestander? Genetiske undersøkelser.

 

Skriv ut

Norsk institutt for naturforskning

NINA er en uavhengig stiftelse som forsker på natur og samspillet natur – samfunn.
Følg oss på: